Louis-Jean-Marie Daubenton
| Louis-Jean-Marie Daubenton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. mai 1716[1][2][3][4] Montbard[5] | ||
| Død | 1. jan. 1800[6][7] (83 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, politiker, professor, zoolog, Encyclopédistes, naturviter, entomolog, botaniker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Reims (1739–1741) (akademisk grad: dr.med.) | ||
| Ektefelle | Marguerite Daubenton | ||
| Søsken | Pierre Daubenton | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Royal Society (1755–) Société philomathique de Paris Det franske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Signatur | |||
 | |||
Louis-Jean-Marie Daubenton (født 29. mai 1716 i Montbard i departementet Côte-d'Or i regionen Bourgogne øst i Frankrike, død 31. desember 1799 i Paris) var en fransk lege, naturforsker og professor.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Louis-Jean-Marie Daubentons far, Jean Daubenton, var rettsnotar. Han planla en kirkelig levevei for sønnen og sendte ham til Paris for å studere teologi.[trenger referanse] Sønnen var imidlertid mer interessert i medisin.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter at faren døde i 1736 ble Louis fri til å velge medisinen som studieretning. Daubenton studerte så medisin og tok eksamen i Reims i 1741. Han dro så for å bli praktiserende lege på sitt fødested.
På Georges-Louis Leclerc de Buffons initiativ vendte han imidlertid i 1742 tilbake til den franske hovedstaden, der han ble ansatt som konservator ved Muséum d’histoire naturelle i Jardin des plantes og i 1744 medlem av Académie des sciences og direktør for det tidligere nevnte museum, som fikk høy anseende under hans ledelse.[trenger referanse] I 1778 fikk han professortittelen i zoologi ved Collège de France, ble i 1783 professor i Alfort, 1793 ved mineralogiske museet og i 1795 ved universitetet i Paris.
Han var i lang tid Buffons assistent ved utgivelsen av dennes Histoire naturelle générale et particuliére, avec la description du cabinet du roi, et samarbeid som viser seg i de tallrike anatomiske iakttakelser, som finnes i de bindene som behandler pattedyrene. For øvrig var han allsidig og interesserte seg for blant annet mineralogi, plantefysiologi og landbruksøkonomi. Det var hans fortjeneste at merinosauene med sin fine ull ble innført til Frankrike.[trenger referanse]
I desember 1799 ble han medlem av senatet (sénat conservateur). Han døde av slag første gangen han deltok på et møte der.
I 1864 ble en statue reist over ham i Jardin d’acclimatation i Paris og en metrostasjon i Paris: Censier – Daubenton er oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ sdei.senckenberg.de, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Louis Jean-Marie d'Aubenton Daubenton, CTHS person-ID 1443, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Notices sur les rues de Nantes, side(r) 86[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographies of the Entomologists of the World, sdei.senckenberg.de, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 119993430[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
