Liste over hoppbakker i Norge
Wcr.JPG)
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Øvelsene |
| Konkurranser |
|
OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM skiflyging • NM |
| Hoppbakker |
|
OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund |
| Aktivitet |
|
Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping |
Liste over hoppbakker i Norge omfatter alle nåværende og tidligere norske hoppbakker med K-punkt minimum 80 meter. I tillegg er det også tatt med de største hoppbakkene i de fem fylkene som ikke har så store bakker som K80.
Det har eksistert over tusen oppbygde hoppbakker i Norge.[1] Mange av hoppbakkene er imidlertid enten revet eller gått ut av bruk i dag, og mange bakker har foreldet bakkeprofil i forhold til dagens standard. Et flertall av de større hoppbakkene i Norge ligger på Østlandet, men det finnes eller har eksistert hoppbakker av varierende størrelse over hele landet, i de fleste kommuner.
Verdens største hoppbakke er skiflygingsbakken i Vikersund, med bakkerekord 253,5 meter, satt av Stefan Kraft under Raw Air 18. mars 2017, mens eksempler på mindre hoppbakker er hovedbakken i hoppanleggene Breimyrbakkene i Holmestrand og Rambergkollbakkene i Re.
Norges største hoppbakker
[rediger | rediger kilde]For hoppbakker som har vært arena for verdenscuprenn mer enn et par ganger regnes anerkjent bakkerekord kun for hopp gjort i verdenscuprenn eller større mesterskap. I tilfeller der det er gjort lengre hopp i konkurranser på lavere nivå, se referanser for ikke anerkjent bakkerekord.
| Hoppbakke | Sted | K-punkt (bakkestørrelse) |
Anerkjent bakkerekord (snø) | Viktigste renn | Status 2011 | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Arlia | Bodø | K81 | 88,5 m | Ikke i bruk | ||
| Balbergbakken | Lillehammer | K120 | 130,5 m | Verdenscup, NM 1973, 1978 og 1983 | Revet | |
| Bavallsbakken | Voss | K95 (HS103) | 105,5 m | NM 1955, 1964, 1967 og 2012 | I bruk | |
| Bjørkbakken | Stjørdal | K82 (HS88) | 96 m | Junior-NM | I bruk | |
| Bjørkelibakken | Stryn | K90 (HS100) | 106,5 m | Junior-VM 2004, kontinentalcup, B-verdenscup kombinert, NM 1996 | I bruk | |
| Drafnkollen | Drammen | K80 | 90,5 m | NM 1946 og 1956 | Revet | |
| Fagerlibakken | Narvik | K80 | 83,5 m | NM 1951 | Revet | |
| Fageråsbakken | Mo i Rana | K90 (HS100) | 100 m | NM 1938, 1957, 1967, 1983 og 1997, B-verdenscup kombinert | Stengt vinteren 2010/11 | |
| Fløybakken | Rognan | K90 | NM 1991, veteran-VM 2000 | Ikke i bruk | ||
| Gjerdrumsbakken | Våler | K90 (HS100) | 98 m | Kontinentalcup kvinner | I bruk | |
| Granåsen | Trondheim | K123 (HS140) | 141 m | VM 1997, verdenscup NM 1992, 2001, 2008, 2010 (menn) og 2012 (menn) |
I bruk | 
|
| Granåsen | Trondheim | K90 (HS105) | 105 m | VM 1997, verdenscup kombinert, NM 1998, 2008[2] |
I bruk |
|
| Gustadbakken | Geithus | K81 | Revet | |||
| Hannibalbakken | Kongsberg | K80 | 88,5 m | NM 1929, 1978 og 1984 | Ikke i bruk, vedtatt bevart | |
| Holmenkollbakken | Oslo | K120 (HS134) | 141 m | OL 1952, VM 1930, 1966, 1982 og 2011, verdenscup, NM 1986, 1995, 2004, 2006 og 2011 (menn), Holmenkollrennene | I bruk |
|
| Huka hoppanlegg | Høydalsmo | K85 (HS94) | 98 m | NM 2002, B-verdenscup/kontinentalcup kombinert | I bruk | |
| Kløvsteinbakken | Meldal | K105 (HS117) | 120,5 m | Verdenscup, NM 1970, 1974, 1980, 1984, 1990, 1996, 1998 og 2000 | I bruk | |
| Krekkebakken | Fåvang | K80 | NM 1976 | Revet | ||
| Lierberget | Vang | K85 | 90,5 m | Junior-VM 1989, NM 1973, 1977, 1986 og 1988 | Revet | |
| Lundbybakken | Hurdal | K90 | 100,5 m | Veteran-VM 2004 | I bruk | |
| Lysgårdsbakken | Lillehammer | K123 (HS138) | 146 m | OL 1994, verdenscup, NM 1997, 2003, 2005, 2007 og 2009 (menn) |
I bruk | 
|
| Lysgårdsbakken | Lillehammer | K90 (HS100) | 105 m | OL 1994, verdenscup, NM 1993, 2003 og 2005 |
I bruk |
|
| Lønnbergbakken | Raufoss | K90 (HS100) | 103,5 m | Verdenscup, NM 1940, 1969, 1982, 1999 og 2009 | ikke i bruk | |
| Marikollen | Rælingen | K88 (HS95) | 100 m | Kontinentalcup, NM 1961, 1963, 1971, 1975, 1981 og 1995 | Revet 2018 | |
| Marikollen | Skaun | 91,5 m | Revet | |||
| Midtstubakken | Oslo | K95 (HS106) | 110 m | VM 1966, 1982 og 2011, verdenscup, NM 1958, 1965, 1980 og 2012 (kvinner) | I bruk | .jpg)
|
| Mobakken | Bardu | K90 (HS100) | 103,5 m | NM 1985 og 2004, B-verdenscup kombinert | Revet | |
| Molandsbakken | Vegårshei | K90 (HS94) | 99,5 m | NM 1994 | Stengt høsten 2011 | |
| Narekollen | Nordagutu | K90 | 95 m | Revet | ||
| Odnesbakken | Odnes | K105 (HS117) | 122,5 m | NM 1969, 1972, 1977, 1981, 1987, 1989, 1993 og 2002 | Revet | |
| Odnesbakken | Odnes | K80 | 82 m | NM 1990 | Revet | |
| Renabakken | Rena | K124 (HS139) | 140 m | NM 1966, 1976, 1982, 1988, 1994, 1999 og 2013 | I bruk | |
| Renabakken | Rena | K99 (HS111) | 116 m | NM 1966, 2000 og 2013 | I bruk | |
| Skarbakken | Molde/Fræna | K90 (HS100) | 104,5 m | NM 1992 og 2007 | I bruk | |
| Skuibakken | Bærum | K110 | 122 m | Verdenscup, NM 1950, 1965, 1968, 1971, 1975, 1979, 1985, 1991 | Ikke i bruk, vedtatt fredet | 
|
| Steinfjellbakken | Sprova | K90 (HS100) | 105,5 m | NM 1979, 1987, 2001 og 2011 | I bruk | |
| Telemarksbakken | Skien | K93 | 98 m | NM 1988 | Revet | |
| Tveitanbakken | Heddal | K90 (HS100) | 103 m | Kontinentalcup (kvinner), NM 2006 | I bruk | 
|
| Vikersundbakken (skiflygingsbakken) | Vikersund | K200 (HS225) | 251,5 m | VM skiflyging 1977, 1990, 2000 og 2012, verdenscup, skiflygingsuke | I bruk | 
|
| Vikersundbakken (storbakken) | Vikersund | K105 (HS117) | 122,5 m | Kontinentalcup, verdenscup kombinert, NM 1989, 2010 og 2012 (kvinner) | I bruk | 
|
| Vikkollen | Mjøndalen | K80 | 86,5 m | NM 1946 (kombinert), 1960 | Revet |
De minste hoppfylkene
[rediger | rediger kilde]Seks fylker i Norge har ingen hoppbakke med størrelse K80 eller mer – Finnmark, Troms, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. De største hoppbakkene i disse fylkene er:
| Hoppbakke | Sted | K-punkt (bakkestørrelse) |
Anerkjent bakkerekord (snø) | Viktigste renn | Status 2011 | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Altabakken | Alta | K75 (HS83) | 84,5 m | Junior-NM | I bruk | |
| Grønnåsen | Tromsø | K70 | 81,5 m | Veteran-NM | I bruk | |
| Brattebakken | Sauda | K60 | 70 m | Junior-NM | I bruk | |
| Nordlibakken | Horten | K68 | 73 m | Revet? | ||
| Storheia | Kristiansand | K78 | Over 72,5 m | Revet | ||
| Vardebakken | Momarken | K64 | 64 m | Revet |
Kart
[rediger | rediger kilde]
Rødt merke: Steder med hoppbakker K80 eller større
Gult merke: Steder med mindre hoppbakker som er størst i sitt fylkeHovedkilder
[rediger | rediger kilde]- Skisprungschanzen-Archiv (engelsk, tysk, polsk)
- FIS: Resultater
Referanser/enkeltkilder
[rediger | rediger kilde]- ^ Boka Enzyklopädie des Skispringens (ISBN 3-89784-099-5), s. 405, anslår tallet til «langt over 1400 bakker», mens Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister Idrettsanlegg.no oppgir til sammen 1785 bakker. Sistnevnte tall inkluderer hver enkelt hoppbakke innen større hoppanlegg, men er likevel ikke helt komplett.
- ^ Granåsen hadde junior-VM i 1984, men da i den gamle normalbakken (K78), som fremdeles eksisterer
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
