Levende Skog
Levende Skog-standarden er en norsk standard for hvordan skogbruksdrift skal ta hensyn til miljø og friluftsliv. Standarden ble etablert i 1998, etter at det var gjennomført et prosjekt i perioden 1995–1998 for å kartlegge hvordan man i Norge kan drive langsiktig og ansvarlig skogforvaltning.[1]
Standarden ble til gjennom samarbeid mellom skogbruket, skogindustrien, fagbevegelsen, friluftslivsorganisasjoner og miljøorganisasjoner, og ble etablert i 1998. Levende Skog ble revidert i 2006.
Innhold
[rediger | rediger kilde]Noen av kravpunktene er formulert som generelle mål, mens andre gir konkrete retningslinjer for hvordan hogst skal drives. Eksempler på dette er hvor mange livløpstrær som skal stå igjen per dekar etter en hogst, krav til kantsoner mot blant annet myrer og bekker og krav om å ta vare på biologisk viktige områder og kulturminner.
Det er totalt 25 kravpunkter i Levende Skog etter den siste revisjonen.
Etterfølgelsen av disse kravpunktene ligger til grunn for tømmerkjøpernes miljøsertifisering.
Parter
[rediger | rediger kilde]Følgende organisasjoner har deltatt i arbeidet med Levende Skog og er også medlemmer av Rådet for Levende Skog:
- Fellesforbundet
- FRIFO
- Friluftsrådenes Landsforbund
- Norges Skogeierforbund
- Norskog
- SABIMA
- Statskog
- Treforedlingsindustriens Bransjeforening
- Treindustrien
- World Wildlife Fund – Norge
Kontroverser
[rediger | rediger kilde]I 2007 ble det oppmerksomhet i media om at avgjørelsen om hvilke skogområder som skulle vernes fra skogsdrift, var lagt til instanser som var underlagt de som hadde økonomiske interesser av å gjennomføre uttak av tømmer.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Arnesen, Tor; Eide, Trude Hella; Aasetre, Jørund (2004). «Levende Skog prosessen – fortid, nåtid og framtid. En evaluering.». Østlandsforskning. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ Myrvold, Ulf (2. januar 2007). «Hogger verneverdig skog». NRK. Besøkt 3. mars 2023. «Biolog Terje Blindheim i BioFokus jobber blant annet med kartlegging av miljøverdier i skogen. Han er bekymret over at skogen hogges selv der det er registrert store verneverdier. | – Den viktigste årsaken er at skogeierne har skaffet seg full kontroll med hvem som skal utføre kartleggingen, hva som skal kartlegges og hva som skal hogges – og dette holdes hemmelig. De som har økonomisk interesse av at skogen blir hogd er de samme som skal avgjøre hva som skal vernes, sier Blindheim.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
