Latvias riksvåpen er et tredelt våpenskjold som ble laget for proklamasjonen av republikken Latvia 18. novermber 1918. Øvre felt er blått med en oppadstigende gull sol, nedre heraldisk høyre felt er sølv med en rød løve, nedre heraldisk venstre felt er rødt med en sølv gribb. Over skjoldet representerer tre gull stjerner regionene Kurland, Livland och Latgale. Et bånd i Latvias flaggs farger binder sammen eikekvister under skjoldet og skjoldholderne.

Den oppadstigende solen ble første gang benytte som nasjonalt symbol under første verdenskrig, kjennetegnet for Latvias skytterkorps i den sovjetiske hæren.

Den røde løven stammer fra hertugdømmet Kurland, der den ble båret første gang 1569.

Gribben stammer fra polsk overhøyhet over Livland og Latgale, og ble båret første gang 1566.

Den latviske sosialistiske sovjetrepublikks våpen bygger på Sovjetunionens og var i bruk 1940-1991. Hveteaksene symboliserer jordbruk. havbølgene symboliserer maritim virksomhet. Den røde stjernen, samt hammer og sigd er kommunistiske symboler. Det røde banneret har Sovjetunionens motto «Arbeidere i alle land, foren dere» på latvisk (Visu zemju proletārieši, savienojieties!) og russisk. Latvijas PSR er republikkens navn, der PSR står for Padomju Sociālistiskā Republika.