Lars Saabye Christensen
| Lars Saabye Christensen | |||
|---|---|---|---|
 Saabye Christensen i 2022 | |||
| Født | 21. sep. 1953[1] (70 år)Oslo (Norge)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, manusforfatter, lyriker, dramatiker[3] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Berg videregående skole | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[4][5] Norge[6] | ||
| Språk | Norsk[7][8][9] | ||
| Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Doblougprisen (1993)
Kommandør av St. Olavs Orden (2006) Tarjei Vesaas' debutantpris (1976) Bokhandlerprisen (1990) Bokhandlerprisen (2001) Cappelenprisen (1984) Riksmålsforbundets litteraturpris (1997) Rivertonprisen (1987) Sarpsborgprisen (1988) Sarpsborgprisen (1999) Nordisk råds litteraturpris (2002) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2001) (for: Halvbroren) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2015) Den norske leserprisen Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2008) Anders Jahres kulturpris (2019)[10] | ||
| Periode | 1976– | ||
| Debut | Historien om Gly (1976) | ||
| Debuterte | 1974 | ||
| Aktive år | 1974– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Lars Saabye Christensen (født 1953) er en forfatter med dansk og norsk statsborgerskap.[11][12][13] Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.[14] Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.[15]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk og bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Faren (som gikk bort i 2010) var dansk og Saabye Christensen har både norsk og dansk statsborgerskap.[12]
Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]
Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten.
Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boken ble filmatisert i 2014. Noen år senere kom også boken Herman.
I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.
Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.
Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden[16] og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.[17]
Saabye Christensen er bosatt i Oslo.
Norsk utflukt
[rediger | rediger kilde]Siden 1993 har Saabye Christensen figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt, hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fem album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002), «Tida som går» (2004) og «Heder & Verdighet» (2021).
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1976 Historien om Gly – dikt
- 1977 Ordbok – dikt
- 1977 Amatøren – roman
- 1978 Kamelen i mitt hjerte – dikt
- 1979 Jaktmarker – dikt
- 1980 Billettene – roman
- 1981 Jokeren – roman
- 1982 Paraply – dikt
- 1984 Beatles – roman
- 1985 Blodets bånd – roman
- 1986 Åsteder – dikt
- 1986 Colombus ankomst – skuespill (for Fjernsynsteatret)
- 1987 Sneglene – roman
- 1988 Herman – roman
- 1989 Stempler – dikt
- 1989 Vesterålen – dikt
- 1990 Bly – roman
- 1992 Gutten som ville være en av gutta – roman
- 1992 Ingens – noveller
- 1993 Den akustiske skyggen – dikt
- 1994 Mekka – drama
- 1995 Jubel – roman
- 1996 Den andre siden av blått. Et bildedikt fra Loften og Vesterålen. (medf.) – dikt
- 1997 Den misunnelige frisøren – noveller
- 1999 Noen som elsker hverandre – noveller
- 1999 Pasninger – dikt
- 1999 Falleferdig himmel – dikt
- 1999 Kongen som ville ha mer enn en krone (medf.) – barnebok
- 1999 Under en sort paraply – dikt (utvalg/etterord: Niels F. Dahl)
- 2000 Mann for sin katt – barnebok (illustrert av Rune Johan Andersson)
- 2000 Pinnsvinsol – dikt
- 2001 Halvbroren – roman
- 2003 Maskeblomstfamilien – roman
- 2003 Sanger og steiner – dikt
- 2003 SATS – noveller
- 2004 Oscar Wildes heis – noveller
- 2005 Modellen – roman
- 2005 Norske omveier - i blues og bilder - dikt (til bilder av fotograf Bård Løken)
- 2006 Saabyes cirkus – roman
- 2007 Den arktiske drømmen - bildebok
- 2007 Ordiord – (illustrert av Rune Johan Andersson)
- 2008 Bisettelsen – roman
- 2009 Visning – roman
- 2009 Men buicken står der fremdeles - dikt (med Tom Stalsberg, bilder av Lars Eivind Bones)
- 2010 Bernhard Hvals forsnakkelser – roman
- 2010 Mit danske album – memoarer (på dansk ved Charlotte Jørgensen)
- 2012 Sluk – roman
- 2013 Stedsans – noveller
- 2014 Etter karnevalet – dikt
- 2015 Magnet – roman
- 2017 De nye reglene – dikt
- 2017 Byens spor: Ewald og Maj – roman
- 2018 Byens spor: Maj – roman - ISBN 978-82-02-58477-1
- 2019 Byens spor: Skyggeboken – roman[18][19]
- 2020 Min kinesiske farmor – familieportrett[20]
- 2021 En tilfeldig nordmann – roman[21][22][23]
- 2021 Byens spor: Jesper og Trude – roman
- 2023 Vrakeren
Hørespill[24]
[rediger | rediger kilde]- Columbus' ankomst (produsert 1982, reprise 1983)
- Kvitt eller dobbelt (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)
- Jokeren (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)
- Til pengene tar slutt, Al (produsert 1988, reprise 1988)
- Lyset på yttersida (2001)
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Album
[rediger | rediger kilde]- Skrapjern og silke (1999), med Ole Henrik Giørtz, Anne Marie Almedal, Kristin Kajander, Elin Rosseland & Anne-Marie Giørtz
- Utvalgte noveller (2005), med Liza Marklund og Levi Henriksen
- Det kromatiske minnet (2015), med Ole Henrik Giørtz
Singler
[rediger | rediger kilde]- Skrift på blå bunn (2001), med Sivert Høyem
Norsk Utflukt
[rediger | rediger kilde]Album
[rediger | rediger kilde]- Med lyset på (1993)
- Diger og gul (1997)
- Det blå arret (2002)
- Tida som går (2004)
- Long Distance Call (2013)
Singler
[rediger | rediger kilde]- Diger og gul (1997)
- Spettet står i jorda (1997)
Buicken
[rediger | rediger kilde]Album
[rediger | rediger kilde]- Priser veiene (2018)
Singler
[rediger | rediger kilde]- Vi priser veiene (2018)
Deltar på
[rediger | rediger kilde]- Oslo 13: Off Balance (1988)
- Kåre Virud: Sjuende sønn (1992)
- Dronning Mauds Land: Noe som har hendt (1992)
- Magne Furuholmen & Kjetil Bjerkestrand med Eivind Aarset: Ti kniver i hjertet (Ottos tema) (1994)
- Timbersound: Ti kniver i hjerter (1994)
- Tre Små Kinesere: Hjertemedisin (1994)
- Musikkmagasinet Ballade: Klangen av film (1995)
- Dronning Mauds Land: Tiden kler seg naken (1995)
- NRK Møre og Romsdal: Spor av ungdom – ung kultur 95 (1995)
- Randall Meyers: Hører du ikke hva jeg sier! – Musikk fra filmen (1995)
- Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Noen ganger er det all right (1995)
- Eldbjørg Raknes, Kjetil Saunes, Petronella Barker, Henrik Mestad & Ketil Bjørnstad: Reisetid (1997)
- Norsk filminstitutt: Mørkets musikk – Musikk i norske kinofilmer (1998)
- Fred Endresen: Auan som ser (1998)
- Hanne Tveter: Elementer (2001)
- Kåre Virud: I teatret (2001)
- Tre Små Kinesere: De aller beste fra Tre Små Kinesere (2002)
- Frelsesarmeen: Stolpesko (2002)
- Andrea Bræin Hovig: Hjertetvinner (2003)
- Lydbok: Kjærlighetsmøte (2004)
- Nordisk Film/Amadeus Studio Records: Min misunnelige frisør (2004)
- Anders Wyller: Save a Kiss for the Troubadour (2005)
- Kåre Virud: Ild og Vann (2005)
- Jonas Fjeld: Mørketall (2005)
- Jonas Fjeld: Mårrakvist (2006)
- Ellen Sejersted Bødtker & Sølvguttene: Pacem (2011)
- Jonas Fjeld: De beste – 60 år i livet – 40 år på veien (2012)
- Harr & Hartberg: Blå matematikk/Godt forslag (2014)
- Harr & Hartberg: Døden er dårlig gjort – Med tekster av Lars Saabye Christensen (2014)
- Vamp: Populas (2015)
- Harr & Hartberg: Nattens leksikon/Femten minutter (2016)
- Vamp: Det roliga regnet (2017)
- Slagsvold: Slagsvold (2017)
- Vamp: La la la (2017)
- Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: Mayflower, New York (2018)
- Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: A Suite of Poems (2018)
- Harr & Hartberg: Samtaler på kanten (2018)
- Maj Britt Andersen & Kringkastingsorkestret: Et stille sted (2019)
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Tarjei Vesaas debutantpris 1976, for Historien om Gly
- Cappelenprisen 1984
- Rivertonprisen 1987, for Sneglene
- Kritikerprisen 1988, for Herman
- Sarpsborgprisen 1988
- Bokhandlerprisen 1990, for Bly
- Amandaprisen 1991 i klassen fagpris
- Doblougprisen 1993
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1997
- Sarpsborgprisen 1999
- Aamot-statuetten 2001
- Bokhandlerprisen 2001, for Halvbroren
- Brageprisen 2001, for Halvbroren
- Den norske leserprisen 2001, for Halvbroren
- Nordisk råds litteraturpris 2002, for Halvbroren
- St. Hallvard-medaljen 2018
- Amandakomiteens Ærespris under Amandaprisen 2018[25]
- Nominert til Spellemannprisen 2018 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et stille sted[26]
- Anders Jahres kulturpris 2019[27]
- Nominert til Spellemannprisen 2021 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et snev av evig[28]
Litteratur om Saabye Christensen
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Saabye_Christensen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ NRK, www.nrk.no, besøkt 18. oktober 2022, «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stavanger Aftenblad, www.aftenbladet.no, besøkt 18. oktober 2022, «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12182093k; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12182093k.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 116252771, Wikidata Q16744133
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»
- ^ a b Sivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»
- ^ Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,»
- ^ Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap - fått ved fødselen - har stått på sitt, sier han.»
- ^ «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017.
- ^ Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer
- ^ Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.
- ^ Norheim, Marta (22. august 2019). «Bokmelding: «Ei sterk avslutning»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2020.
- ^ Vik, Siss (22. august 2019). «Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur». NRK. Besøkt 11. september 2020.
- ^ Hoem, Knut (10. september 2020). ««Gåtefulle historier trer fram i lyset»». NRK. Besøkt 11. september 2020.
- ^ «Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»». www.vg.no. Besøkt 17. februar 2021.
- ^ Helgesen, Jan Øyvind (17. februar 2021). «Saabye Christensen inviterer til fest!». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. februar 2021.
- ^ Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. februar 2021.
- ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211
- ^ «Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018.
- ^ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 11. februar 2019.
- ^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019.
- ^ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lars Saabye Christensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lars Saabye Christensen på Internet Movie Database
- (no) Lars Saabye Christensen hos Nationaltheatret
- (no) Lars Saabye Christensen hos Sceneweb
- (sv) Lars Saabye Christensen i Svensk Filmdatabas
- (da) Lars Saabye Christensen på Filmdatabasen
- (da) Lars Saabye Christensen på Scope
- (fr) Lars Saabye Christensen på Allociné
- (en) Lars Saabye Christensen på AllMovie
- (en) Lars Saabye Christensen hos The Movie Database
- (en) Lars Saabye Christensen på Discogs
- (no) NRK: Lydfiler med Lars Saabye Christensen
- (no) Lars Saabye Christensen i Cappelen Damm Forlag
- (no) Lars Saabye Christensen i NRK Forfatter
Wikiquote: Lars Saabye Christensen – sitater
Forrige mottaker:Ingvar Moe
Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris(1976)
Neste mottaker:Bjarne Rønning
Forrige mottaker:Richard Herrmann,Otto Øgrim,Helmut Ormestad og Kåre Lunde
Vinner av Cappelenprisendelt med Ove Røsbak,Rune Belsvik ogKarin Sveen(1984)
Neste mottaker:Kolbein Falkeidog Arvid Hanssen
Forrige mottaker:Edith Ranum
Vinner av Rivertonprisen(1987)
Neste mottaker:Alf R. Jacobsen
Forrige mottaker:Odd Kvaal Pedersen
Vinner av Kritikerprisen(1988)
Neste mottaker:Roy Jacobsen
Forrige mottaker:Gunnar Staalesen
Vinner av Bokhandlerprisen(1990)
Neste mottaker:Roy Jacobsen
Forrige mottaker:Arnold Eidslottog Øystein Lønn
Norsk vinner av Doblougprisendelt med Kolbein Falkeid(1993)
Neste mottaker:Inger Elisabeth Hansenog Tor Åge Bringsværd
Forrige mottaker:Bergljot Hobæk Haff
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris(1997)
Neste mottaker:Ketil Bjørnstad
Forrige mottaker:Jo Nesbø
Vinner av Bokhandlerprisen(2001)
Neste mottaker:Åsne Seierstad
Forrige mottaker:Ingen – Christensen var først
Vinner av Den norske leserprisen(2001)
Neste mottaker:Linn Ullmann
Forrige mottaker:Jan Kjærstad
Vinner av Nordisk råds litteraturpris(2002)
Neste mottaker:Eva Ström
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Credit:
(see original file).
