Lambertseterbanen
Ryen stasjon, like ved ligger vognhallen til t-banen Foto: Kjetil Ree (2007)
Info
Type		Tidl. bybane, nå T-bane
System		Strømskinne
Status		I drift
Utgangsstasjon		Stortinget stasjon
Endestasjon		Bergkrystallen stasjon
Drift
Åpnet		1957 som bybane 1966 som T-bane
Eier		Sporveien AS
Operatør(er)		Sporveien T-banen
Type trafikk		Persontrafikk
Teknisk
Lengde		10,5 km fra Stortinget 5,9 km alene
Lambertseterbanen på Commons

Lambertseterbanen
km fra Stortinget moh. Fellesstrekningen i øst fra sentrum 4,6 Brynseng (1966) 84,6 Brynsengfaret Alna Bryn Hovedbanen/Loenga–Alnabrulinjen Fagerlia Østensjø- og Furusetbanen Bekkeveien 5,2 Høyenhall (1966) Traktorveien 6,2 Manglerud (1966) 130,6 Plogveien 6,7 Ryen Europavei 6 Solfjellshøgda (1966) Enebakkveien Vårveien Ryen vognhall Lyngveien 7,8 Brattlikollen (1966) 165,5 Sandstuveien 8,6 Karlsrud (1966) Raschs vei 9,5 Lambertseter (1966) Lambertseterveien 155,0 10,0 Munkelia (1966) 10,5 Bergkrystallen (1966) 160,0

Lambertseterbanen er den eldste T-banestrekningen på østkanten av Oslo, den åpnet våren 1966, etter først å ha vært bybane med trikk siden 1957 som del av en planlagt venteperiode. Som navnet sier går den til Lambertseter, og de 4 siste av de 8 stasjonene banen har alene ligger i denne drabantbyen/strøket.

Byggingen av banen, sammen med utvidelsen av Østensjøbanen, ble vedtatt 9. desember 1954, og den ble satt i drift som t-bane 22. mai 1966. Opprinnelig var planen å forlenge Ryenlinjen (dvs. Ekebergbanens sidelinje Jomfrubråten-Simensbråten) fra Simensbråten til Lambertseter, men på grunn av den nye drabantbyen på Manglerud ble planene forandret slik at banen skulle grene av fra Østensjøbanen ved Høyenhall.

Strekningen fra Høyenhall og videre til Bergkrystallen ble satt i drift i 1957 etter to og et halvt års byggetid. I påvente av byggingen av de nye tunnelstrekningene under Akerselva til Jernbanetorget ble stasjonene først utstyrt med lave plattformer, slik at de kunne trafikkeres av bytrikker. Til formålet ble det bestilt en ekstra serie av Høka-vogner. Strekningen fikk også montert et solid utformet kontaktledningsanlegg beregnet for T-banedrift, men som ble overflødig da man i stedet valgte strømskinneløsning for T-banen. For å forkorte reisetiden ble samtidig en ny trasé fra Oslo gate gjennom Schweigaards gate til Jernbanetorget anlagt. Lambertseterbanen ble til å begynne med trafikkert i pendel med trikkelinje 4, Kjelsåsbanen, og har av den grunn også i dag dette linjenummeret. Fra 1960 ble Vognmannsgata ved Østbanen endestasjon.

Lambertseterbanen ble satt i drift som t-bane i mai 1966 og gikk opprinnelig fra Jernbanetorget via Brynseng til Bergkrystallen, som ennå er endestasjonen. Det var opprinnelig planlagt å utvide mot Mortensrud fra Bergkrystallen og opprinnelig innhold reguleringsplanen for strekningen Munkelia - Bergkrystallen også en forlengelse til en fremtidig stasjon i Nordstrandveien som aldri ble utbygd. ^[1] Da man på nittitallet skulle forlenge T-banen til Mortensrud, ble i stedet Østensjøbanen valgt til det formålet.

Lambertseterbanen trafikkeres pr. 2016 av linje 4 (Vestli–Bergkrystallen). Linje 1 fra Frognerseteren går til Bergkrystallen på dagtid på ukedager, og har ellers Helsfyr som endestasjon på kveldstid og i helger.

• Lambertseterbanen 50 år^{[død lenke]}

• (en) Lambertseterbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Film fra kjøring av linje 4 Kolsås – Bergkrystallen (youtube.com)