Labotsibeni Mdluli
| Labotsibeni Mdluli | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1859[1] | ||
| Død | desember 1925 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Mbandzeni | ||
| Barn | Ngwane V | ||
Labotsibeni Gwamile Mdluli (ca. 1859–1925) var hersker i Swaziland[2] i perioden 1899–1921[3] som dronningmor og regent. Hun var den lengstsittende kvinnelige herskeren i landet. Mellomnavnet «Gwamile» var et kjælenavn undersåttene ga henne. Det betyr den ukuelige, den som aldri gir opp.[4]
Hun hadde større makt enn det som vanligvis var mulig for kvinner i Swaziland. Hun benyttet fordelene med vestlig innflytelse og bidro til å legge grunnlaget for landet hennes som nasjonalstat.[5]
Hun ble født i Luhlekweni i Hhohho-regionen i den nordlige del av landet. Da hun ble født, var Swaziland et protektorat under boerrepublikken Transvaal. Hennes far var Matsanjana Mdluli. Hennes mor hørte til Mabuza-klanen. I 1875 giftet Mdluli seg med prins Mbandzeni og ble hans førstekone. De fikk sønnene Bhunu, Malunge og Lomvazi og datteren Tongotongo.[5]
Ektemannen døde uventet i 1889. Mdluli ble da «ndlovukazi», eller dronningmor, for arvingen, deres sønn Bhunu, som var 15 år. Swaziland ble på denne tiden styrt av to regenter: kongen – og hans mor. Dronningmorens rolle var å være rådgiver for den unge kongen. Dette ga Labotsibeni Gwamile Mdluli ganske stor makt når det gjaldt å forvalte statens anliggender. Bhunu døde allerede i 20-årsalderen, mens etterkommerne hans, de potensielle tronarvingene, var småbarn, så ansvaret for å regjere falt på Mdluli. Hun hersket deretter i 22 år som dronning-regent.[4]
Etter boerkrigen i 1899–1902 ble Swaziland et britisk protektorat, og to tredjedeler av det som hadde vært swazifolkets kongedømme ble overtatt av britene. I 1907 etablerte Mdluli the Lifa Fund, et fond der alle arbeidsføre swazier, enten de arbeidet innenfor eller utenfor landets grenser, skulle bidra med en viss del av sin lønn. Målet var å kjøpe tilbake den delen av landet de hadde tapt. Gjennom fondet klarte hun å samle inn £ 40 000.[3]
Lifa-fondet hadde begrenset suksess i Mdlulis levetid, men i årene etter hennes død økte fondets midler betraktelig, og i 1960-årene var rundt 60 % av Swaziland kjøpt tilbake, med midler fra the Lifa Fund.[4]
I 1912 ble avisen Abantu Batho grunnlagt. Mdluli var sentral i dette arbeidet, sammen med medlemmer av South African Native National Congress (SANNC). Avisen oppmuntret svarte viktige politikere til å forene seg og bekjempe tribalisme, og den ble et viktig talerør for SANNC. Den ble trykt på engelsk, sotho, tswana, xhosa og zulu. På et tidspunkt var Mdluli hovedaksjonær.[4]
Under første verdenskrig kjøpte Mdluli et fly til britenes krigsinnsats. Hun sørget for at flyet ble oppkalt etter henne.[4]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Et yrkesfaglig institutt, Gwamile Vocational Institute Matsapha, ble oppkalt etter henne, i takknemlighet for hennes bidrag til landets historie.[3]
Da Swaziland markerte FNs internasjonale kvinneår i 1975, refererte swazi-kvinnene til henne som «Mgwamie», en form av navnet de brukte for å minnes hennes rolle i konsolideringen av nasjonen i turbulente tider og for å markere hengivenheten de følte for henne som en av de største dronningmødrene, eller regentene, Swaziland hadde hatt.[5]
UNESCO har inkludert Labotsibeni Mdluli i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[6]
Referanser og noter
[rediger | rediger kilde]- ^ British Museum person-institution thesaurus, British Museum-ID 191965, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Landet fikk ikke navnet Eswatini før i 2018. Hendelsene i artikkelen skjedde før den tid, derfor er datidens navn, Swaziland, brukt konsekvent
- ^ a b c «Who we are». www.gov.sz. Besøkt 23. mars 2024.
- ^ a b c d e «Queen Labotsibeni Gwamile Mdluli». Our Constitution (engelsk). 25. oktober 1958. Besøkt 23. mars 2024.
- ^ a b c «Labotsibeni Gwamile laMdluli (c. 1858–1925) | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 23. mars 2024.
- ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 23. mars 2024.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
