Kylling er et begrep som betegner avkommet etter alle hønsefugler, noe som også inkluderer avkom etter ville arter som rype, jerpe, orrfugl, storfugl og fasan med flere. Forutsetningen for å få fram kyllinger er, at hønas (hunnens) egg blir befruktet og deretter varmebehandlet, enten gjennom naturlig ruging eller i en rugemaskin. Et befruktet egg kan ikke utvikle seg uten varme fra høna eller en rugemaskin, og er således spiselig.

Syklusen starter med befruktede egg som blir ruget ut naturlig eller unaturlig. I naturen foregår rugingen i et reir, som sjelden består av stort mer enn en rugegrop. Alternativt kan eggene ruges ut kunstig, med varmebehandling i en såkalt rugemaskin. Tamhøns som er i rugemodus (klukk) kalles gjerne ei klukkhøne.^[1][2] Rugehøner ligger lenge på eggene og tar kun få pauser i løpet av rugetiden (som varierer med arten). Verpehøner, derimot, legger egget i løpet av kort tid og forsvinner deretter fra plassen. Kyllingene klekkes etter et antall dager med ruging, og de er i stand til å ete vanlig mat fra første dag etter klekkingen.

Kyllinger etter tamhøns har kroppen dekket med gul dun. Hos mange arter er imidlertid kyllingene kamuflasjefargede, og går i ett med biotopens omgivelser. Dette, samt en instinktiv tendens til at kyllinger gjerne vil stikke seg vekk og være urørlige, verner dem mot rovdyr i naturen.

Når kyllingene klekkes, har den med seg en plommesekk som næringspakke (niste), som den bruker to dager på å fortære. I moderne hønsehold er hanekyllinger uønsket. De blir sortert vekk og drept snarest mulig etter klekking. Kyllingene blir så enten foret opp som eggprodusenter eller slaktekyllinger.

Kyllinger som fødes i rugemaskiner, må ha menneskelig hjelp til å vokse opp. Slike maskiner er i hovedsak aktuelle for større oppdrettere, og da også kun for raser som ikke ruger.

Kyllinger som ikke vokser opp med en mor trenger varmelampe i opptil åtte uker. Den første uken skal temperaturen være 35 °C. Temperaturen senkes med to grader ukentlig, inntil kyllingene er store nok til å ferdes fritt sammen med eldre høns.

Moderne avl har først fram kyllinger som vokser raskere og gir mere kjøtt enn tradisjonelle raser. Kylling av høns nytes ofte som matrett, både i stekt, grillet, fritert, marinert eller kokt tilstand. Fram til 1980-tallet ble denne typen kylling kalt broiler, men den betegnelsen er gått ut av bruk.

• Kyllingoppdrett