En kunstig innsjø er en innsjø som har blitt til, eller fått sin nåværende form og størrelse, ved menneskelig inngripen. En kunstig innsjø med sterkt begrenset omfang kalles gjerne et basseng.

De største kunstige innsjøene er laget for å fungere som reguleringsmagasin for vannkraftverk. Disse er laget ved sette opp en demning i en elv eller eksisterende innsjø. Ved å kunne tære på vannet i magasinet får vannkraftverket stabil vannforsyning også i tider med lite tilsig i magasinet. Slike kunstige innsjøer har vært gjenstand for heftig debatt i Norge og andre land, blant annet på grunn av problemer for fisken, ødeleggelse av beitemark og boligområder, generelle estetiske hensyn med mere.

I tidligere tider, før elektrisk kraft ble vanlig, ble kunstige innsjøer laget for å fungere som vannmagasin for sagbruk, pumper og annet mekanisk utstyr som var drevet av vannkraft. I området rundt Kongsberg finnes rundt 70 kunstige dammer som ble laget på 1600- og 1700-tallet i forbindelse med gruvedriften i området.

Isdammer er dammer som ble laget for å kunne skaffe is til isskap, som ble brukt før det moderne kjøleskapet kom. Når isen på isdammen frøs om vinteren, ble den skåret i store blokker med sag. Noe av isen ble distribuert rundt, mens noe ble oppbevart på lager slik en kunne få is til langt ut på sommeren. Før salg ble de store blokkene skåret i mindre blokker som passet inn i isskap. Det var ikke bare isdammer som ble brukt til å skaffe slik is – naturlige innsjøer ble òg brukt der det fantes slike. Det var ikke lenger behov for isdammene etter at det elektriske kjøleskapet kom på 1950-tallet, og mange isdammer grodde igjen. Nå for tiden forsøker man å verne isdammene samt å gjenskape noen av de gjengrodde dammene ettersom man anser disse for å ha kulturhistorisk verdi.

Den offisielle betegnelsen på denne næringen var isdrift.

Mindre innsjøer som hagedammer eller pryddammer er blitt laget for estetikkens skyld. Slike finnes i Norge, men det er mer vanlig lenger sør i Europa i tilknytning til herskapelig boliger.

Enkelte innsjøer og dammer er laget for å verne dyre- og plantelivet i et område. Dette gjelder spesielt i forbindelse med naturlige innsjøer som har grodd igjen eller er i ferd med å gro igjen. Når en slik innsjø er verdifull for dyre- og plantelivet har en flere steder gjenopprettet eller utvidet innsjøen for å verne om livet i tilknytning til den. I slike tilfeller forsøker en å gi innsjøen et så naturlig preg som mulig.