Kristian Ottosen
| Kristian Ottosen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. jan. 1921 Solund kommune | ||
| Død | 1. juni 2006 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bergen | ||
| Barn | Gro Ottosen og Rune Ottosen | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Arthur Holmeslands pris for sakprosa (1996) | ||
Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund, død 1. juni 2006) var en norsk sakprosaforfatter, motstandsmann og senere leder for Studentsamskipnaden i Oslo.
Han flyttet som ung til Bergen, tok examen artium (1940) og var under krigen med i Theta-gruppen. I 1942 ble han arrestert og satt som Nacht und Nebel-fange i Sachsenhausen, Natzweiler-Struthof, Dachau, Ottobrunn, Vaihingen og Neuengamme.[1]
Etter krigen studerte han i Bergen og ble leder for Studentsamskipnaden i Bergen der. Fra 1950 til 1979 var han direktør og leder av Studentsamskipnaden i Oslo[2] som i 1991 etablerte Kristian Ottosen-prisen. Han var sentral i «Ottosen-komiteen» som stod bak utredningen som ledet til etablering av distriktshøgskolene (1969). Ottosen var også pådriver for etableringen av Statens lånekasse for utdanning. Han satt som styreleder i NRK 1972-1979[3] og Nationaltheatret 1981-1989.[4]
Som pensjonist skrev han rekke bøker om norske krigsfanger og fangeleirene. Han mottok «Fritt Ords honnør»-pris i 2002.
I 1994 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Studentsamskipnadens servicebygg ved Universitetet i Oslo, Kristian Ottosens hus, er oppkalt etter ham.
27. oktober 2010 hedret Studentsamskipnaden i Bergen hans innsats ved å kalle opp festplassen ved bybanestoppet på Fantoft etter ham.
Han var far til Gro Ottosen (1949) og Rune Ottosen (1950).
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]- Innstilling om videreutdanning for artianere m.v. (1966–1970)
- Forskningsbehov og formidlingsorganisasjon (1981)
- Utdanning for oljevirksomhet (1981)
- Investering i kunnskap: Studentøkonomi og utdanningspolitikk (1982)
- Theta Theta: Et blad fra motstandskampens historie 1940-1945 (1983/1991)
- Utredning om faglitteraturens stilling i Norge (1986)
- Natt og tåke: Historien om Natzweiler-fangene (1989)
- Liv og død; Historien om Sachsenhausen-fangene (1990)
- Kvinneleiren: Historien om Ravensbrück-fangene (1991)
- Festskrift for Ivar Mathisen på 70-års dagen 23.9.1991 (red., 1991)
- Bak lås og slå: Historien om norske kvinner og menn i Hitlers fengsler og tukthus (1993)
- I slik en natt: Historien om deportasjonen av jøder fra Norge (1994)
- Ingen nåde: Historien om nordmenn i japansk fangenskap (1996)
- Nasjonalhjelpen: Et lys i mørket (1997)
- Redningen: Veien ut av fangenskapet våren 1945 (1997)
- Den annen verdenskrig (2000)
- Nordmenn i fangenskap 1940-1945: Alfabetisk register (red., 1995/2004)
- Motstand, fangenskap og frihet: Endringer 1940-45 (2005)
- Studentvelferd i vekst: Førti år i studentenes tjeneste (2005)
- Frambus historie (2007)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lars Ditlev Hansen (29. oktober 1998). «Ottosens takk til Bernadotte». Aftenposten: 62.
- ^ Aashild Sørheim Erlandsen (8. mars 1979). «-Studietid skal ikke være forsakelse». Aftenposten: 33.
- ^ «Kjølv Egeland NRK-formann». Aftenposten: 12. 21. desember 1979.
- ^ Line Baugstø (28. juni 1989). «Styre-skifte ved Nationaltheatret». Aftenposten: 16.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
