Kortskalle, også kalt rundskalle og brachykefal skalle, er et foreldet uttrykk fra fysisk antropologi som ble brukt om mennesker med hodeskalle der den største bredden er minst 81 prosent av den største lengden målt ovenfra.^[1] Betegnelsen ble tatt i bruk etter at Anders Retzius fant måleformler i 1840-årene for å kartlegge mennesker og personlige egenskaper og gruppere folkegrupper systematisk i ulike «menneskeraser». Mennesker med mer avlang hodeform enn «kortskaller», kaltes «langskaller».

De psevdovitenskapelige antakelsene om skalleindeks og rasepsykologi fikk stor betydning for rasistiske forestillinger om «menneskeraser» og «befolkningshygiene» (eugenikk) helt fram til etter andre verdenskrig. Ifølge «raseforskere» var «kortskaller» dystre, mistenksomme, feige og disponert for religiøs grubling. Antropometriske skallemålinger (kraniometri) i Norge viste at kortskaller angivelig var såkalte slitere, stemte oftere på det pietistiske moderate Venstre eller Høire^[2], likte best orgelmusikk i moll og fargen blått.^{[3][4] [5]}

Ifølge Tore Pryser ble teoriene om langskaller og kortskaller forlatt etter andre verdenskrig, men oppfatningen levde videre i noen miljøer mange år senere. Forskningen på kortskaller og langskaller er eksempel på dårlig vitenskap, sier biolog Dag Olav Hessen. ^[6] Mye av forskningen innen fysisk antropologi viser hvordan høyt akademisk utdannede personer har utformet vitenskapelige rasebegreper som i dag blir sett på som rasisme og krenkelser av menneskeverdet. ^{[7] [8] [9]}

• Skalleindeks
• Langskalle
• Kraniometri, skallemålinger
• Frenologi
• Biologisk antropologi, fysisk antropologi
• Rasebiologi, eugenikk (rase- og befolkningshygiene)