Koreanske dialekter følger i stor grad koreansk geografi og gamle grenser mellom koreas historiske regioner. Koreansk består i hovedsak av ni ulike dialekter som har fått navn fra de tidligere åtte koreanske regionene.

• Seoul-dialekten (표준어) er definert av det nasjonale institutt for koreansk språk som «den moderne talemåte i Seoul benyttet blant de kultiverte» (교양있는 사람들이 두루 쓰는 현대 서울말). I praksis er det en tendens til at det ikke inkluderer særtrekk som en bare finner i Seoul.
  • Dialekten brukes i Seoul, Incheon og Gyeonggi i Sør-Korea, samt rundt Kaesong i Nord-Korea.

• P'yŏng'an dialekten (평안방언) er standarddialekten i Nord-Korea, og brukes i Pyongyang, Pyongan-regionen og i provinsen Chagang.

• Chungcheong-dialekten (충청 방언) brukes i Chungcheong-regionen i Sør-Korea, samt i Daejeon by.
• Gangwon-dialekten (강원 방언) brukes i provinsen Gangwon i Sør-Korea og i den nordkoreanske naboprovinsen Kangwon.
• Gyeongsang-dialekten (경상 방언) brukes i Gyeongsang-regionen i Sør-Korea, samt i byene Busan, Daegu og Ulsan.
• Hamgyong-dialekten (함경 방언) brukes i Hamgyong-regionen og Ryanggang-provinsen i Nord-Korea, samt i Det autonome prefektur Yanbian for koreanerne i nordøst-Kina (i Jilin).
• Hwanghae-dialekten (황해 방언) brukes i Hwanghae-regionen i Nord-Korea.
• Jeolla-dialekten (전라 방언) brukes i Jeolla-regionen i Sør-Korea, samt i byen Gwangju by.
• Jeju-dialekten (제주 방언) brukes på øya Jeju sørvest for den koreanske halvøy.

• Koryo-mar (Autonym: Корё мар/고려말, standard koreansk: 중앙아시아 한국어), vanligvis definert som en variant av Hamgyong-dialekten snakkes av koreansk etniske (Koryo-saram) i det tidligere Sovjetunionen. det består av en base med koreanske ord, men tar opp i seg lånord og importord fra russisk og tyrkisk.
• Zainichi-koreansk (재일어; 재일조선어) er et språk eller dialekt som snakkes blant Zainichi-koreanere i Japan. Språket er sterkt influert av japansk.
• I tillegg kommer koreanere i Kina som benytter en dialekt som ligger tett opptil Hamgyong-dialekten.