Koralløy er en øy dannet av korallrev, og kan være av typen cay, atoll eller hevet lagune. Typisk blir korallrevene dannet omkring vulkaner i tropiske hav. Når vulkanen blir inaktiv og synker, eller slites ned av erosjon, fortsetter korallene å vokse i de øverste vannlagene som en tidsvannsring av korallrev rundt den tidligere vulkanen. Etterhvert danner de en fullstendig eller delvis ring, en atoll, omkring et grunt havområde, en lagune. Dersom det er et ikke-vulkansk korallrev som hever seg på ett sted, dannes en cay - som mange steder i Florida Keys.

Koraller og polypper kan vokse flere hundre meter i høyden. Dersom sand og materiale fra døde atoller over tid får bygge seg opp, kan det bidra til at sandlaget når over havoverflaten og en ny øy dannes. Dersom palmer eller andre vekster slår rot i sanden vil det over tid dannes rotsystemer og jord som holder på sanden og bidrar til å stabilisere den nye øya. Hvis øya får vokse i høyden på grunn av sandflukt, jordvekst eller landheving, kan lagunen tørrlegges.

Hevingen kan også være et resultat av endring i jordskorpen kombinert med endringer i havnivået, eller ved fornyet vulkansk aktivitet. Eksempler på et sammenhengende atoll med en lagune helt oversvømt i form av en mer eller mindre tydelig depresjon i en øy der kysten består av rester fra det gamle korallrevet, er Nauru og Niue. Eksempler av en atoll der lagunen er oversvømt av tidevannet, men tørt deler av tiden, er Aldabraøya og Europaøya.

Eksempel på en vulkansk fjelløy omgitt av korallrev er Bora Bora. Mellom vulkanen og korallsteinen kan det være en depresjon med et sumpområde. Denne typen øy kalles «makatea», et ord av polynesisk opprinnelse. Eksempler er Makatea, Mangaia og Rimatara.

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata