Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak er et begrep i konkurranselovens paragraf 10 første ledd som forbyr enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen i det indre marked. Regelen gjelder likt i hele EU ^[1].

Avtaler med slikt innhold har ingen rettsvirkning og kan ikke gjøres gjeldende.

En slik avtale er likevel tillatt dersom det vil «bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling» og «sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd», uten «å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål» eller «å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder».

Enhver som mener at et foretak har inngått en konkurransebegrensede avtale kan klage forholdet til Konkurransetilsynet eller Europakommisjonen. Parten som blir berørt av konkurransebegrensede avtale kan også saksøke foretaket og få avtalen opphevet av domstolen^[hvilken?].

• Lovdata.no – Konkurranseloven: Kapittel 3. Forbudte konkurransebegrensninger § 10