Kompostering beskriver nedbrytningsprosessen som organisk avfall gjennomgår for å bli til ny jord.

Bønder har til alle tider samlet opp og fordelt gress- og planteavfall, for eksempel under frukttrær. Nedbrytningen har deretter skjedd i det tempo naturen har muliggjort (kaldkompost). I møkkakjelleren har tempoet i nedbrytningen vært raskere. En del av prosessene utvikler varme som fører til at mikrobene kan holde høyere tempo enn ute (tilnærmet varmkompostering).

Kompostering fremstår mange steder som et alternativ til innsamling og forbrenning av matavfall. Hjemmekompostering var lansert i 1990-årene med tilbud om flere typer kompostbinger for varmkompostering. Enkelte kommuner gikk ut med tilbud om nedsatt renholdsavgift. Det ble fort klart at dette krevde både tilsyn og gode bruksanvisninger. I tillegg ble der en mengde ny jord som måtte fordeles på egen eiendom. Tiltaket fikk derfor noe begrenset omfang. For å kunne inngå en slik avtale, forutsetter dette innkjøp av godkjent svanemerket beholder^[1]. De fleste kommuner henviser til KompostBjørn som er en svanemerket kompostbinge^[2][3]. Fra 1. september 2016 satte flere kommuner et krav om kurs i hjemmekompostering for å kunne inngå avtalen,.

For huseiere med hage er likevel haugen eller bingen i et hjørne av hagen et godt sted å anbringe planteavfallet etter at det er fjernet med rive og løvrake.

I Norge finnes mer enn 40 komposteringsanlegg for behandling av mer enn 450 000 tonn våtorganisk avfall. Moderne anlegg er bygget for anaerob behandling av avfallet.

Det største selskapet i Norge er BioPlan Norge AS, som er et driftsselskap som driver komposteringsanlegg med mottak og behandling av avfallsprodukter som matavfall og slam. Anleggene som eies av BioPlan er plassert i Odda, Eidfjord og Flora. Det lages ulike typer jord og gjødselsprodukter basert på kompost ved anleggene.

Bokashikompostering er en anaerob komposteringsmetode som fermenterer eller gjærer matavfallet. Metoden ble opprinnelig utviklet i Japan av Dr. Teruo Higa. Fermenteringen skjer ved hjelp av melkesyrebakterier. Enzymene aktiveres og blandes med strø. Strøet er normalt kim/ kli. Prosessen skiller seg fra annen kompostering ved at den foregår i en helt lufttett beholder. Matavfall og annet organiske materiale blandes med bokashistrø og fermenterer i 14 dager. Deretter blandes bokashi med jord. Etter at det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord vil det i løpet av 2-6 uker omdannes til næringsrik kompostjord. Prosessen beskrives som totalorganisk. Bokashistrø kan lages selv ved å blande EM-1 med melasse og hvetekli, en prosess som tar rundt 6 uker. Det er også mulig å kjøpe ferdig aktivert bokashistrø. Bokashistrø inneholder bl.a. melkesyrebakterier, melasse, og strø.

• Ken Thompson, oversatt av Lene Stokseth: Kompost. Damm. ISBN 978 82 04 14029 6

• Fra avfall til kompost
• Kompost Arkivert 30. juni 2012 hos Wayback Machine.

• Kompostering
• Kompostbeholdere | Svanemerket.no
• Kompost Bjørn | Svanemerket.no
• Kompostbjørn - norskprodusert kompostbinge | Strømbergs Plast