Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene, herunder temaplaner og økonomisk handlingsplan. Formålet med kommuneplan er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere. Økonomisk handlingsplan er rådmannens anbefalinger om hvilke områder i kommunen som må prioriteres i den kommende perioden. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven 2008. Befolkningsprognosene for fremtiden blir lagt i grunn for anbefalingene.

Kommuneplan er omtalt i plan- og bygningsloven § 11-1.^[1]
«Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.»

Planlegging er et eget fagfelt. Det største norske fagmiljøet i planlegging er Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Utdanning innen planlegging finnes flere steder, blant annet er det samfunnsplanleggerutdanning hos Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Institutt for sosiologi, statsvitenskap, samfunnsplanlegging (ISS) og master i fysisk planlegging ved institutt for byforming og planlegging ved NTNU.

• Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling. (plan- og bygningsloven) hos Lovdata.
• Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven i Veiledninger og brosjyrer, 01.06.2009. Miljøverndepartementet.