Mote er som regel det som er moderne eller tidstypisk og representerer en herskende stil eller meningsretning. Ordet mote brukes særlig om klesmote, men omfatter alle områder der oppfatningene skifter etter kortere eller lengre tid. Det kan gjelde synet på musikk, kunst og design, men også humor, politikk, navn, matretter eller hva som helst som påvirkes av enkeltindividers eller gruppers meninger, smak og behag.

Ordet kommer via dansk, engelsk og tysk fra det franske mode, «rådende smak og stil»; «noe som er moderne»; «det er siste», som igjen stammer fra det latinske modus som betyr «måte». Mote handler derfor om måten noe uttrykkes på eller den ytre formen det antar.^[1]

At noe er på moten betyr at det er populært i samtida. Begreper som moderne og umoderne forteller om noe oppleves som nytt, aktuelt og tidsriktig eller ikke. Uttrykkene i moten er bestemt av den materielle og åndelige kulturen i videste forstand. Moten påvirkes derfor av både ny teknologi og vitenskapelige oppdagelser såvel som rådende etikk og moral. Moten er både en motreaksjon og en videreutvikling av det som har vært. Ofte gjentas eller «gjenoppdages» trekk fra tidligere tiders moter. Også «faste» tradisjoner og synet på fortid og historie kan forandre seg med skiftende trender og moter.

Det moderne og moteriktige, det vil si det som følger den gjeldende moten i et samfunn eller miljø, uttrykker vanligvis god smak og stil i sin samtid, men er per definisjon det som seinere blir umoderne og ikke på moten. Moten uttrykker derfor det som ikke har varig verdi, men er flyktig og forbigående, og kan knyttes til negative begreper som motenykker og overdreven materalisme, sneversyn og uselvstendig atferd. Mote er også et psykologisk fenomen som handler om hva som forandrer folks tanker og holdninger og hvordan omgivelsene styrer den kollektive smaken.

Mote i seg selv betyr også å skape egne stiler, og hvordan man selv ønsker å gå kledd. Man skaper sin egen mote ved å kle seg i noe unikt, når du skaper et eget antrekk skaper du automatisk mote.

Paris har tradisjonelt vært den ledende motebyen. Motehus som Christian Dior, Coco Chanel og Pierre Balmain er kjent for sine visninger. Den norske moteskaperen Per Spook har også forsøkt å gjøre seg gjeldende i Paris.

På 1960-tallet kom London på banen som swinging London, der byen fikk verdens oppmerksomhet med fenomener som Carnaby Street og modellen Twiggy, miniskjørt og Britpop.^[2][3][4]

• Arkitektoniske perioder
• Design
• Estetikk
• Idéhistorie
• Kunsthistoriske perioder
• Moteskaper
• Nyhet
• Politisk korrekthet
• Skikk og bruk
• Slager
• Stilhistorie
• Subkultur
• Tidsånd
• Trend

• Lars Fr. H. Svendsen Mote Et filosofisk essay, 2004 ISBN 9788215002910
• Broby-Johansen, R. (1953): Kropp og klær. Oslo.
• Kjellberg, Anne (1995): Dronning Maud. Et liv – en motehistorie, Oslo. ISBN 82-504-2197-3

• Merete Lie Hoel: Ti av hver i fem farger - motens hvem hva, hvorfor, hvordan og når fra 1990 (digital faksimileutgave)