Å oppnå kjønnsmodenhet betyr at et individ blir biologisk i stand til å formere seg, altså få eget avkom. Tidspunktet for kjønnsmodenhet varierer imidlertid mye mellom ulike arter, herunder også noe mellom kjønnene.

Kjønnsmodningsprosessen kalles gjerne puberteten. Mange arter demonstrerer at de er i ferd med å bli kjønnsmodne, for eksempel ved å markere seg med urinering. Hos katter av hannkjønn vil urinen lukte spesielt sterkt når dyret har blitt kjønnsmodent, mens hunder av hannkjønn vil begynne å løfte opp det ene bakbenet når det markerer og urinerer. Hunnene vil få menstruasjon og påfølgende eggløsning. Et tegn på pubertet er også økt vekstrate og en økende trang til å utforske og prøve ut. Psykologisk kan dette komme til uttrykk i form av uregjerlighet og usikkerhet. Hos arter som lever i flokk betyr gjerne kjønnsmodent at individet i større grad enn tidligere må tilpasse seg det hierarkisk systemt som hersker i flokken. Hos mange arter blir hannene regelrett jaget vekk.

Det å bli kjønnsmoden og det å bli voksen er ikke nødvendigvis det samme. Mennesker oppnår for eksempel kjønnsmodenhet lenge før de regnes som voksne, selv om også dette kriteriet varierer mellom ulike menneskelige kulturer. Kjønnsmodenhet betyr heller ikke at et individ forblir forplantningsdyktig livet ut. Menn er stort sett forplantningsdyktige hele livet (unntatt ved sykdom), men kvinnens forplantningsevne opphører ved den såkalte menopausen. Flere andre arter har også menopause.

Det å kunne forplante seg betyr heller ikke at individet automatisk får anledning til å forplate seg. Hos mange arter er nemlig retten til å forplante seg forbeholdt noen få individer. Hos ulven er det eksempelvis bare alfaparet som har denne retten, selv om tyvparinger skjer. Hos andre arter er det kanskje den sterkestes rett som gjelder. Dette kan gi seg utslag i form av rituelle slåsskamper om retten, men også slåsskamper på liv og død.

• Formering
• Kjønn
• Kjønnet formering
• Pubertet