I norsk prosessrett var kjæremål tidligere betegnelsen på et krav om overprøving av rettslige avgjørelser som ikke kunne ankes. Både tvistemålsloven av 1915 og straffeprosessloven skilte mellom anke som var krav om overprøving av realitetsavgjørelse (dom) i saken og kjæremål som var krav om overprøving av andre avgjørelser (kjennelser og beslutninger). Da den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008 forsvant dette skillet i sivilprosessen og samtidig ble også straffeprosessloven endret slik at terminologien ble den samme. Alle krav om overprøving i en høyere rettsinstans kalles nå anke, og det har også fått den konsekvens at Høyesteretts kjæremålsutvalg nå heter Høyesteretts ankeutvalg. Det er samtidig foretatt en gjennomgang av lovverket slik at uttrykket kjæremål er erstattet med anke i de aller fleste lover (men ikke domstolloven § 10 og enkelte andre mindre viktige lover).

I tvisteloven er reglene om anke fra tingrett til lagmannsrett samlet i kapittel 29, mens reglene om anke til Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg finnes i kapittel 30. I straffeprosessloven finner vi ankereglene i kapittel 23 (anke over dommer) og i kapittel 25 (anke over kjennelser og beslutninger).