Kirsebærhagen
| Kirsebærhagen | |||
|---|---|---|---|
| orig. Вишнёвый сад | |||
 | |||
| Tekst | Anton Tsjekhov | ||
| Språk | Russisk | ||
| Tilblivelse | 1903 | ||
| Genre | Skuespill | ||
| Premiere(r) | 17. januar 1904 | ||
| Annen informasjon | |||
.jpg)
Kirsebærhagen (russisk: Вишнёвый сад) er et teaterstykke i fire akter av Anton Tsjekhov.
«Komedien» ble uroppført i Moskva 30. januar 1904 ved Konstantin Stanislavskijs Moskva kunstnerteater.
Handling
[rediger | rediger kilde]Stykket handler om godseieren Ranevskaja og hennes aristokratiske familie. Familiegodset er belånt opp til pipene og skal selges på auksjon for å innfri gjelden. Som en del av godset er det en stor og kjent kirsebærhage.
I løpet av stykkets gang får familien mulighet til å redde kirsebærhagen og holde godset intakt ved å selge det til en nyrik bonde som tidligere har vært ansatt av familien. Gjennom å gifte bort en av familiens døtre til den nyrike bonden, kan godset holdes i familien. Men Ranevskaja tror helt til det siste at alt skal kunne løse seg uten den fornedringen det innebærer å la en tidligere ansatt ta over familiens gods. Stykket ender med at familien må reise fra godset mens kirsebærhagen hugges ned.
Tolkning
[rediger | rediger kilde]Godsets kirsebærhage er et symbol på den russiske adelen. Lik den vakre hagen, som ikke lengre gir avkastning, har adelen ikke lengre noen nyttig funksjon i det russiske samfunnet ut over det rent dekorative, og vil som hagen hogges ned til slutt.
Historikeren Orlando Figes tolker stykket ut fra at Tsjekhov var en liberalt innstilt person med tro på at tekniske framskritt og samfunnsmessige endringer vil ha en positiv virkning på menneskene. Hans intensjon med Kirsebærhagen var å lage en satire som avdekket myten om den gode, gamle tida. Eksempelvis holder madame Ranjevskaja panegyriske taler fulle av klisjeer om den lykkelige barndommen på godset, til tross for at hun forlot det for lenge siden for å more seg i Paris.[1]
Roller
[rediger | rediger kilde]- Fru Ranevskaja
- Anja – hennes datter, 17 år
- Varja – hennes adopterte datter, 27 år
- Leonid Gajev – Ranevskajas bror
- Lopakhin – kjøpmann, tidligere bonde
- Peter «Petia» Trofimov – student, rundt 29 år
- Simeonov-Pisjtsjik – jordeier og aristokrat
- Charlotta Ivanovna – Anjas guvernante
- Jepikhodov – bokholder
- Dunjasja – tjenestepike
- Firs – eldre tjener, 87 år
- Jasja – en ung tjener
- En landmåler
- En landsstryker
- Stasjonsmesteren
- Postmesteren
- Gjester, musikanter med flere
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Orlando Figes: Natasha's Dance. A cultural History of Russia. Picador, New York 2002 ISBN 0-312-42195-8
- Herta Schmid: Strukturalistische Dramentheorie: semantische Analyse von Čechows «Ivanov» und «Der Kirschgarten» (= Scripten, bind 3). Scriptor, Kronberg (Taunus) 1973, ISBN 3-589-00032-5 (avhandling ved Universität Konstanz, det filosofiske fakultetet 1972, 518 sider, under tittelen Der Bedeutungsaufbau des Dramas als Anzeichen der Gattung).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Figes, s. 208ff.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) The Cherry Orchard (Chekhov) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
(en) The_Cherry_Orchard – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
- Der Kirschgarten, spiegel.de. Kirsebærhagen i tysk oversetting
- Вишнёвый сад, Wikisource på russisk, originaltekst
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
