Killingdal gruver
Killingdal gruver, eller Killingdal gruber, er en kobber- og sinkforekomst som ligger i Ålen i dagens Holtålen kommune i Trøndelag. Den første delen av gruven ble åpnet i 1674. Gruven er regnet som en av de største på Rørosfeltet, og frem til nedleggelsen i 1986 ble det tatt ut over 2,6 millioner tonn malm. Gruva er i dag fylt med vann og er derfor stengt for besøkende, men området over bakken er delvis åpnet, hvor blant annet Killingdal fjellhotell hører til i den gamle mannskapsbrakken.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den nordre gruven ble åpnet allerede i 1674 etter at det ble påvist malmforekomster i området. Den søndre gruven ble funnet i 1791 og ble satt i drift av Røros Kobberverk, som drev gruven i en tid fremover med et dårlig økonomisk resultat. Killingdal Grubeselskap ble grunnlagt i 1891 av Trondheimsfirmaene Huitfeldt & Co, H. & F. Bachke og Lars Hansen, og dette selskapet drev Killingdal gruver frem til 1895, da den ble forpaktet bort til det britiske selskapet The Bede Metal & Chemical Ltd. for en periode på 50 år. Driften gikk tilbake til Killingdal Grubeselskap i 1947, som på det meste hadde 240 gruvearbeidere i arbeid.
Den eldste gruveåpningen ligger på rundt 900 meter over havoverflaten, mens den dypeste gruvegangen ligger på rundt 550 meter under havoverflaten, noe som følgelig gjør Killingdal til en av Nord-Europas dypeste gruver.[1] Malmen i gruven bestod av svovelkis, kobberkis og sinkblende. Frem til 1953 ble det også produsert kobberholdig finkis, men etter dette ble det produsert konsentrat av både svovelkis, kobbermalm og sinkmalm ved gruveselskapets eget flotasjonsverk ved Fagervika utenfor Ilsvika i Trondheim. Transporten av malmen foregikk via jernbane på Rørosbanen, fra silo- og losteanlegget ved Storvollen sidespor (1891–1990) sør for Reitan stasjon, og frem til Trondheim over Ilsvikbanen mot Fagervika. Anlegget i Fagervika i Trondheim har i nyere tid vært sterkt plaget av forurensning fra gruveselskapets virksomhet, noe som har ført til at det hvert år har rent ett tonn tungmetaller ut i Trondheimsfjorden. Denne forurensingen samt anleggets bygningsmasse har blitt vedtatt fjernet og ryddet av Trondheim kommune i begynnelsen av 2010.[2]
I 1991 ble det foreslått at den norske lavaktive radioaktive avfallet skulle deponeres i de nedlagte gruvegangene.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Holtalen.kommune.no – Kulturminner, Killingdal gruver Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (Publisert 28. oktober 2008, besøkt 5. april 2010)
- ^ NRK.no – Killingdal gruber skal bli en perle (Av Elisabeth Aas – Publisert 19. januar 2010, besøkt 5. april 2010)
- ^ Publisert 12.03.1991 (17. desember 2009). «Atomlager til Holtålen». naturvernforbundet.no (norsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2022. Besøkt 8. januar 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- SNL.no – Killingdal grube (Artikkelansvarlig Rolv Magne Dahl)
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
