Keteleeria
| Keteleeria | |||
|---|---|---|---|
 Keteleeria davidiana
| |||
| Nomenklatur | |||
| Keteleeria Carrière | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 3 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Kina, Laos, Vietnam | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Keteleeria er en slekt av eviggrønne bartrær i furufamilien.
De ulike artene blir 30–50 m høye. Krona er bred, og barken har langsgående furer. Nålene er flattrykte. og sentralnerven er markert på begge sidene. Spalteåpningene sitter i to linjer på undersiden av nåla. Blomsterstandene med hannblomster er sidestilte eller endestilte og sitter 4–8 sammen. Blomsterstandene med hunnblomster er endestilte og sitter enkeltvis. Konglene er opprette og blir modne det første året. Artene har evnen til å vokse opp med nye skudd dersom stammen kuttes helt over nede ved roten, noe som er uvanlig innen furufamilien.[1][2][3][4]
Keteleeria vokser i de artsrike skogene i de sentrale, sørlige og sørøstlige delene av Kina. Klimaet er fuktig, varmt temperert til subtropisk, og Keteleeria vokser som regel i lave fjell, 200–1400 moh. Flora of China anerkjenner fem arter, men de fleste oversikter regner kun med tre arter. K. fortunei finnes også i nordlige Vietnam og K. davidiana også på Taiwan. Utbredelsen til K. evelyniana strekker seg sør til Laos og sørlige Vietnam nær Dalat. Den er en av de få artene i furufamilien som vokser i tilnærmet tropisk klima, men finnes også i fjell opptil 2900 moh.[4][2]
Slekta kan ha forekommet i Øst-Asia i sen kritt, og i tertiær var utbredelsen mye større enn nå. I vestlige Nord-Amerika fantes Keteleeria fra tidlig eocen til oligocen, og slekta hadde en vid utbredelse i Europa og Asia fra oligocen til pliocen.[5][6] I Europa overlevde slekta lengst i Portugal der den vokste fram til begynnelsen av midtre pleistocen.[7]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Vekstform (K. davidiana) -
Stamme (K. evelyniana) -
Nåler (K. davidiana) -
Hannblomster (K. evelyniana) -
Kongle (K. davidiana)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A. Farjon (1990). Pinaceae: drawings and descriptions of the genera Abies, Cedrus, Pseudolarix, Keteleeria, Nothotsuga, Tsuga, Cathaya, Pseudotsuga, Larix, and Picea. Königstein: Koeltz Scientific Books. ISBN 3-87429-298-3.
- ^ a b «Keteleeria». Flora of China. Besøkt 23. desember 2015.
- ^ «Keteleeria». The Gymnosperm Database. Besøkt 28. desember 2015.
- ^ a b A. Farjon (1989). «A second revision of the genus Keteleeria Carrière (Taxonomic notes on Pinaceae II)». Notes of the Royal Botanical Garden Edinburgh. 46 (1): 81–99.
- ^ S.R. Manchester m.fl. (2009). «Eastern Asian endemic seed plant genera and their paleogeographic history throughout the Northern Hemisphere». Journal of Systematics and Evolution. 47 (1): 1–42. ISSN 1759-6831. doi:10.1111/j.1759-6831.2009.00001.x.
- ^ Yu-Fei Wang m.fl. (2006). «A new species of Keteleeria (Pinaceae) in the Shanwang Miocene flora of China and its phytogeographic connection with North America». Taxon. 55 (1): 165–171. ISSN 0040-0262. JSTOR 25065538. doi:10.2307/25065538.
- ^ P. González-Sampériz m.fl. (2010). «Steppes, savannahs, forests and phytodiversity reservoirs during the Pleistocene in the Iberian Peninsula» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 162 (3): 427–457. doi:10.1016/j.revpalbo.2010.03.009. Arkivert fra originalen (PDF) 10. august 2017. Besøkt 20. februar 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Keteleeria i Encyclopedia of Life
- (en) Keteleeria i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Keteleeria hos ITIS
- (en) Keteleeria hos NCBI
- (en) Keteleeria hos The International Plant Names Index
- (en) Keteleeria hos Tropicos
- (en) Kategori:Keteleeria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Keteleeria – detaljert informasjon på Wikispecies
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
