Keiserkåpe
Keiserkåpe (Argynnis paphia)
Nomenklatur
Argynnis paphia Linnaeus, 1758
Hører til
perlemorvinger, flikvinger, sommerfugler
Økologi
Habitat:		i skogkanter
Utbredelse:		det meste av Europa, Nord-Afrika og Asia østover til Korea. I Norge langs kysten på Øst- og Sørlandet

Keiserkåpe (Argynnis paphia) er en sommerfugl som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er den største arten i gruppen perlemorvinger (Argynnini) som forekommer i Nord-Europa. I Norge finnes den langs kysten vest til Vest-Agder, men den er ikke vanlig.

En ganske stor (vingespenn 53 – 65 mm) og kraftig sommerfugl, oversiden er oransje med svarte flekker og striper, som er typisk for perlemorvingene. Hunnen har vanligvis et grønnlig fargeskjær. Kroppen er ganske kraftig med korte, gylne hår, hodet stort med store fasettøyne, sugesnabelen velutviklet, labialpalpene forholdsvis lange, spisse ytterst, fremover- og oppoverrettede. Antennene er omtrent halvparten så lange som forvingene, med en markert antenneklubbe, i spissen gule. Forvingen er avrundet trekantet, oransje med svarte flekker. Hos hannen har flekkene i midten av vingen grodd sammen til lengdestriper. Bakvingen er bred og avrundet, med bølgete ytterkant. Forvingens underside ligner oversiden, men grunnfargen er litt blekere, de mørke flekkene mindre og de næmrest vingespissen er grønne. Bakvingens underside er grønn med diffuse, sølvfargede tverrbånd, uten sølvfargede flekker. Slik skiller den seg fra alle andre norske perlemorvinger. Egget er gulaktig, kjegleformet med tvert avskåret topp, med 25 lengderibber. Larven er sylindrisk, brun, kledt med lange, forgrenede, lyse torner. De to fremste tornene er lange og fremoverrettede, og ligner på følerhorn. Puppen er gråbrun med svartbrunt nettmønster.

• 
  ♂
• 
  △ ♂
• 
  ♀
• 
  △ ♀

Larvene lever på forskjellige arter av fioler (Viola spp.). Hunnen legger ikke egg på vertsplantene, men på trestammer i barksprekker, og de nyklekte larvene må selv finne veien fra treet til fiolene på bakken. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, mest i skogkanter og i kulturlandskap med en mosaikk av skog og åpne områder. De unngår helt åpne, vindutsatte områder. Egnete steder bør ha rikelig med blomster der sommerfuglene kan suge nektar, spesielt tistler og blåknapp er gunstige. Larven klekkes om høsten, men det eneste den spiser før den gjør seg klar til å overvintre, er eggeskallet. Så spinner den seg inn i et hylster der den overvintrer, og neste vår kryper den ut på leting etter fioler.

Keiserkåpen finnes over det meste av Europa og de nordlige delene av Asia, men mangler i det nordligste Europa og ved middelhavskysten. I Norge forekommer den langs kysten vestover til Vest-Agder.

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

• (en) keiserkåpe i Encyclopedia of Life
• (en) keiserkåpe i Global Biodiversity Information Facility
• (no) keiserkåpe hos Artsdatabanken
• (sv) keiserkåpe hos Dyntaxa
• (en) keiserkåpe hos Fauna Europaea
• (en) keiserkåpe hos NCBI
• (en) Kategori:Argynnis paphia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Argynnis paphia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Argynnis paphia – detaljert informasjon på Wikispecies
• Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
• Nettsiden Norges sommerfugler