En katapult er en kastemaskin som bruker en arm til å sende ut et prosjektil over en lengre distanse. En hvilken som helst type maskin som kaster et objekt kan beskrives som en katapult, men begrepet forstås vanligvis som en kastemaskin eller beleiringsmaskin benyttet i middelalderen.

Navnet katapult kommer fra gresk κατα (mot) og παλλειγ (å kaste (et prosjektil)). Opprinnelig refererte begrepet katapult til en form for kastemaskin som slynget en pil, mens ballista eller ballist refererte til en maskin som kastet en stein, men i årenes løp har de to begrepene byttet mening.

Det var vanlig at hæren eller armeen fant treverk og bygde katapulten på stedet der beleirengen skulle foregå, da dette ofte var lettere enn å frakte med seg deler.

Katapulter kan klassifiseres i henhold til det fysiske konseptet som ble benyttet til å lagre og utløse energien som var nødvendig for å slynge objektet.

Den første katapulten som var klart forskjellig fra et håndholdt våpen (som en bue, en armbrøst, en slynge etc.) var den greske gastrophetes, en armbrøst så stor at den ble støttet mot underlivet heller enn mot armen, derfor ble den også kalt for en mavebue. Det neste steget var en større utgave i form av en armbrøst støttet til en base eller et underlag mot bakken, som tidlige versjoner av oxybeles (gresk for «pilskyter») og ballista (den romerske versjonen av oxybeles). Arbalette a tour var en middelaldersk versjon av en armbrøst støttet til en base. Energien i disse katapultenes ble lagret i buens spennkraft.

En slynge i enden av en vippearm var også en katapult i den forstand at disse våpnene også kunne avfyre alle former for prosjektiler, fra steiner til krukker med gresk ild.

• Rihll, Tracey Catapult: A History, Westholme Publishing, ISBN 978-1-59416-035-6