Kasimir I Fornyeren Hertug av Polen
Født		1016 Kraków
Død		1058 Poznań[1][2]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Duke of Poland (Civitas Schinesghe, 1034–1058)
Ektefelle		Maria Dobroniega
Far		Mieszko II Lambert av Polen
Mor		Richeza av Lothringen
Søsken		Rikissa av Polen Gertruda Mieszkówna
Barn		Bolesław II, Władysław I Herman, Otto, Mieszko, Świętosława
Nasjonalitet		Polen
Gravlagt		Katedralen i Poznań
Annet navn		Kazimierz I Odnowiciel
Regjeringstid		1039–1058
Kasimir I av Polen på Commons

Kasimir I Fornyeren (polsk Kazimierz I Odnowiciel; født 25. juli 1016 usikkert hvor men tradisjonelt antatt i Krakow, død 28. november 1058 i Poznan) var en hertug fra det piastiske dynasti. Han var Polens hersker i årene 1039–1058. Han er kjent som Fornyeren fordi han klarte å forene Polen etter en periode med forvirring og kaos, og gjeninnlemmet dessuten Masovia, Schlesien og Pommern i riket. Skjønt han de facto var Polens monark, klarte han ikke å krone seg selv til konge, både på grunn av indre og ytre vanskeligheter (stormennene ønsket ikke kroning og Keiserriket protesterte).

Meget er uklart og usikkert om Kasimirs tidlige liv. Det er motstridende opplysninger i kildene.

Etter at Bezprym i 1031 hadde tatt makten fra Mieszko II, forlot Rycheza og Kasimir Polen og reiste til Sachsen. I 1034, etter sin far Mieszko IIs død forsøkte Kazimierz å overta makten, men et opprør blant magnatene førte til at han ble forvist fra landet, og oppholdte seg så i Ungarn, før han dro til Tyskland.

Etter Mieszko IIs død ble situasjonen i Polen spent. Det kom til et folkeopprør mot magnatene og kirken, og en gjenopplivelse av hedenskapet. Masovia erklærte seg uavhengig under landeherren Miecław (eller Masław), og Pommern ble overtatt av et lokalt dynasti.

Situasjonen i det kongeløse riket ble utnyttet av tsjekkerne, og den tsjekkiske hertug Břetislav I invaderte det polske territoriet i 1038 eller 1039, og etterlot landet – hovedsakelig Stor-Polen – i ruiner, hvor blant annet Gniezno ble lagt i grus, og St. Adalberts relikvier plyndret. Samtidig erobret tsjekkerne Schlesien og Lille-Polen.

Kasimir kom tilbake til Polen i 1039, med støtte fra den tyske keiseren (som var bekymret over Břetislavs økte makt og situasjonen på de polske områdene) og den russiske hertug Jaroslav I. Kasimir inntok Stor-Polen og Lille-Polen med Kraków, som han gjorde til rikets nye hovedstad (Gniezno og Poznań var altfor ødelagt). Han fant støtte hos magnatene, som var utslitte etter folkeoppstanden og den tsjekkiske invasjonen.

Etter at Kazimierz klarte å styrke makten sin og gjenoppbygge kirkeorganisasjonen, gikk han inn for å gjenvinne territoriene Polen hadde tapt. I 1040 eller 1041 allierte han seg med Jaroslav I, og denne alliansen ble styrket etter at Kasimir giftet seg med Jaroslavs søster Maria Dobroniega. I 1047 klarte han så med Jaroslavs hjelp å seire over Miecław og slik gjenvinne og gjeninnlemme Masovia (og Pommern) i det polske riket. I og med at han ikke kom til enighet med Břetislav om gjeninnlemmelsen av Schlesien, erobret han området i 1050 – denne gang på egen hånd. Imidlertid stod den tyske keiseren på Tsjekkias side, og i 1054 i Quedlinburg avgjorde han striden ved å la Kazimierz beholde Schlesien, men samtidig måtte Polen betale en årlig tributt.

Kasimir I klarte å gjenoppbygge riket som hadde blitt svekket etter Mieszko IIs død. Til tross for at han ikke gjenvant kronen og måtte betale tributt, klarte han å styrke landet innvendig – han gjenoppbygde kirkeadministrasjonen, reformerte monetærpolitikken og gjenbefolket de herjede områdene. Han etterlot et rike som var styrket og betraktelig forstørret siden Mieszko IIs død i 1034, skjønt det hadde ennå ikke gjenvunnet den samme maktposisjonen som det hadde hatt under Bolesław I.

• Eduard Mühle: Die Piasten. Polen im Mittelalter, Verlag C. H. Beck oHG, München 2011, ISBN 978-3-406-61137-7.
• Historische Kommission für Schlesien (Hrsg.): Geschichte Schlesiens, Bd. 1, Brentano-Verlag Stuttgart, 3. Auflage 1961.

• (en) Casimir I of Poland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons