Kapsid
Kapsider er beskyttende skall av proteiner omkring genomet i et virus. Det består for de fleste virus av underenheter kalt kapsomerer, som bygger opp en symmetrisk form.
Kapsider klassifiseres stort sett etter sin struktur. Størstedelen av virus har kapsider med spiralformet eller icosahedral struktur. Noen virus har utviklet mer kompliserte strukturer, som for eksempel bakteriofager.
Kapsidflatene kan bestå av ett eller flere proteiner. For eksempel har munn- og klovsykevirus et kapsid som består av tre proteiner kalt VP1, VP2 og VP3.
Noen virus kan ytterligere ha en membrankappe (lipidkappe) avledet av vertens cellemembran, hvori det er innleiret proteiner kodet av virusgenomet. Også kapsidens proteiner er kodet av det virale genomet. Det kan også innbygges ytterligere strukturproteiner i virionet eller proteiner som fungerer ved produksjonen av viruskomponentene.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- D. M. Knipe, P. M. Howley (utg.): Fields’ Virology. 5. opplag. 2 bind, Philadelphia 2007, ISBN 978-0-7817-6060-7.
- S. J. Flint, L. W. Enquist, V. R. Racaniello, A. M. Skalka: Principles of Virology. Molecular Biology, Pathogenesis, and Control of Animal Viruses. 2. opplag. ASM-Press, Washington D.C. 2004, ISBN 1-55581-259-7.
- A. J. Cann: Principles of Molecular Virology. 3. Auflage. Academic Press, 2001, ISBN 0-12-158533-6.
- A. Granoff, R. G. Webster (utg.): Encyclopedia of Virology. (Bind 1–3). San Diego 1999, ISBN 0-12-227030-4.
- R. H. Cheng, T. Miyamura (utg.): Structure-based study of viral replication. Singapore 2008, ISBN 978-981-270-405-4.
- Roya Zandi, David Reguera et al.: Origin of icosahedral symmetry in viruses. PNAS (2004) 101 (44): s. 15556–15560. PMID 15486087
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
