En kaldfront er definert som grensen mellom to luftmasser av ulik temperatur, der den kaldere luften erstatter den varmere luften. Fronten er nesten alltid knyttet til et lavtrykk. Den kaldere luften er tyngre, og kiler seg dermed inn under den varme luften. Den varme luften blir løftet, kondenserer og danner skyer, hovedsakelig av typen cumulus. En kaldfrontpassasje fører ofte til at vinden endrer styrke og danner vertikale bevegelser (turbulens) som kan føre til atmosfæriske forstyrrelser foran og like bak kaldfronten som regnbyger, tordenbyger, bygelinjer og i verste fall tornadoer. Luften bak kaldfronten er vanligvis tørrere og kaldere enn luften den bytter ut, så i det en kaldfront passerer vil temperaturen som regel falle. Om vinteren kan det derimot skje at luften nær overflaten er kaldere enn luften som blir byttet ut i forbindelse med en kaldfront. Da vil temperaturen stige i luftlagene nær overflaten. Dette blir kalt en maskert kaldfront.

Kaldfronter er kjennetegnet ved kraftige vertikale luftbevegelser, og de konvektive skyene som oppstår fører ofte til regnbyger eller tordenvær. På baksiden av en kaldfront blir det ofte oppklaring før ustabil luft overtar i kaldsektoren et stykke bak fronten. Her blir det ofte dannet cumulusskyer og bygevær. Kaldfronter er også assosiert med vindskjær (endring av vindretning og vindstyrke), der vinden ofte dreier med klokka etter at fronten har passert (for eksempel fra sørvest før fronten til nordvest bak fronten). Dette vindskjæret fører til en konvergens (opphoping) av luft nær fronten, som også er med på å bidra til at luften stiger. I tillegg vil vindstyrken som regel øke gradvis etter hvert som kaldfronten nærmer seg med roligere vind bak fronten.

Vi skiller mellom to typer kaldfronter, anafront og katafront. Anafront er den «klassiske» skildringen av en kaldfront, der kaldluften presser den varme luften oppover og det blir dannet skyer og nedbør. En katafront er en front der luften ofte synker langs frontflaten. Dersom kaldluften trenger igjennom en kaldfrontflate i høyere nivå kan det føre til kraftig instabilitet som kan gi byger et godt stykke foran bakkefronten. Dette kalles en «split front» eller dobbel kaldfront. Katafronter har ofte mindre nedbør og svakere vindskjær i selve fronten enn anafronter, i tillegg til raskere oppklaring etter fronten.

En kaldfront oppstår som regel i et frontsystem sammen med en varmfront. Kaldfronten flytter seg raskere enn varmfronten, og den delen av varmfronten som kaldfronten har innhentet kalles en okkludert front eller okklusjon.

På værkart er kaldfronten markert med blå linjer og trekanter som viser retningen fronten flytter seg.

• (no) «Kaldfront» i Store norske leksikon