Det justinske dynasti var det tredje herskerhuset som styrte det østromerske riket, etter det leoninske. Dynastiet er oppkalt etter dets grunnlegger Justinus I.

I begynnelsen viste dynastiet seg som reformatorer av keiserriket, Justinus og hans etterfølger Justinian den store gjorde mange omfattende forandringer i administrasjonen. Blant annet ble aristokratiets makt sterkt redusert ved at dyktigere og talentfulle menn og kvinner fra lavere klasser fikk plass og posisjoner ved keiserens hoff. Justinian introduserte en kortvarig storhetstid for riket ved å gjenerobre store deler av Romerrikets tapte territorier i vesten.

Etter Justinian mistet riket sakte grepet om de nyvunnede territoriene, og under dynastiets siste keisere var riket stadig under angrep fra eksterne fiender.

• Justinus I (518-527)
• Justinian I den store (527-565)
• Justinus II (565-578)
• Tiberius II (578-582)
• Maurikios (582-602)