Jukeboks eller jukebox er en maskin som er automatisert, vanligvis med myntinnkast og knappestyring, kan spille singelplater eller CD-er. Jukebokser ble masseprodusert allerede fra 1889 og ble gjerne plassert på offentlige steder som kaféer etc. De var svært populære før de bærbare musikkspillerne ble lansert, men er fortsatt i bruk på noen serveringssteder i Norge.

Den klassiske jukeboksen har knapper, med bokstaver og tall, slik at man kan velge fra en liste over melodier ved at man ved å trykke på en bokstav og et tall kan angi hvilke melodi man velger å spille.

Myntdrevne musikkbokser og spillerpianoer var de første formene for automatiserte myntdrevne musikalske automater. Disse enhetene brukte papirruller, metallskiver eller metallsylindere for avspilling av musikken. På 1890-tallet fikk disse automatene selskap av maskiner som brukte opptak i stedet for faktiske fysiske instrumenter. De fleste automatene kunne spille kun en melodi, men noen inneholdt karuseller eller andre mekanismer som gjorde det mulig å velge mellom flere melodier etter eget ønske. For i 1918 patenterte Hobart C. Niblack en ny mekanisme og den første selektive jukeboksen ble introdusert i 1927 av Automated Musical Instrument Company, senere kjent som AMI. I 1928 kombinerte Justus P. Seeburg, som produserte spillerpianoer, en elektrostatisk høyttaler med en platespiller som var myntdrevet. Denne lydtelefonmaskinen var bred og klumpete fordi den hadde åtte separate platespillere montert på en roterende pariserhjullignende enhet, slik at man kunne velge mellom åtte forskjellige melodier. Senere versjoner av jukeboksen inkluderte Seeburgs Selectophone med 10 platespillere montert vertikalt på en spindel. Ved å manøvrere tonearmen opp og ned, kunne kunden velge mellom 10 forskjellige melodier. Mange produsenter startet produksjon av jukebokser, inkludert: 1890-tallet Wurlitzer, slutten av 1920-tallet Seeburg, 1930-tallet "Rock-Ola" (hvor navnet faktisk er basert på firmaets grunnlegger, David Cullen Rockola), Sound Leisure og Crosley.^[1]

Ordet "jukebox" kom i bruk i USA fra 1940. Utsende utviklet seg fra de vanlige trekassene tidlig på tretti-tallet til vakre lysshow med marmorert plast og fargeanimasjon i Wurlitzer 850 Peacock i 1941. Etter krigen begynte jukeboksene å bli visuelle attraksjoner med bobler, bølger og sirkler med skiftende farge når musikken ble spilt.

Automatene telte antall avspillinger av de forskjellige platene slik at eieren av maskinen kunne la populære plater forbli, mens melodier som ble spilt mindre kunne erstattes. Noen fikk en boks på hvert av bordene kafeen som fungerte slik at man kunne velge melodi fra der man satt (en slags fjernkontroll). Jukeboksens historie har fulgt teknologiske utvikling. Stereolyd ble populært på begynnelsen av 1960-tallet, og sener fikk noen også en skjerm hvor en kunne se en film (musikkvideo).^[2]

Selv om jukeboksen ofte er forbundet med tidlig rock and roll-musikk var det i jukeboksens barndom klassisk musikk, opera og swingmusikk som ble spilt. Jukebokser var mest populære fra 1940-tallet til midten av 1960-tallet.^[3][4][5]

• 
  Gabel kuro fra 1940
• 
  Seeburg
• 
  Seeburg Select-o-matic fra 1949, håndterer opptil 100 LP-er
• 
  Seeburg Select-o-matic, detalje
• 
  Bord delen (fjernkontroll) av en Seeburg Wall-o-Matic
• 
  AMI 200
• 
  AMI stereo
• 
  Rock-Ola med 60 Singler fra 1960
• 
  Rock-ola tempo 200 HI-FI.
• 
  Rock-Ola Capri II
• 
  Filben FP-300 Maestro fra 1948
• 
  Wurlitzer med 12 plater fra midten av 1920-tallet
• 
  Wurlitzer 24 plater fra midten av 1920-tallet
• 
  Wurlitzer 1100 fra 1948
• 
  Wurlitzer
• 
  Wurlitzer
• 
  Wurlitzer fra 1971
• 
  Wurlitzer-3500-Zodiac, åpnet
• 
  Wurlitzer-3500-Zodiac, mekanisme
• 
  Orphéau - Série Tournesol, for 20 LPer
• 
  TouchTunes Digital Jukebox