Malteserordenen
Offisielt navn		Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta
Stiftet		(Roma)
Hovedkontor		Magistral Palace
Utmerkelser		Gold medal for civil merit Q3629153
Motto		Tuitio Fidei et Obsequium Pauperum, Defence of the faith and assistance to the poor, Защита на вярата и помощ на бедните
Flagg
Nettsted		www.orderofmalta.int (en, it, fr, de, es)
Erstatter		Johanniter-ordenen (27. juni 1961)
Malteserordenen 41°54′19″N 12°28′50″Ø

Malteserordenen (Den suverene militære hospitallerordenen av Sankt Johannes av Jerusalem av Rhodos og av Malta, Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta) er en geistlig ridderorden som i dag fungerer som en veldedig organisasjon. Ordenen hevder suverenitet, har fulle diplomatiske relasjoner med et stort antall av verdens stater og har permanent observatørstatus i FNs hovedforsamling. Organisasjonen inngår i Den katolske kirke, der dens fyrste og stormester har protokollarisk rang rett etter kardinalene. Malteserordenen består fra gammelt av bare av adelige medlemmer (med visse nyere unntak). Medlemskap er kun ved invitasjon.

Se også Johannitterordenen.

Ordenen oppstod i Jerusalem under navnet Johanitterordenen som en av de tre store ridderordenene under korstogstiden; de to andre var Tempelridderordenen og Den tyske orden. Etter at ridderordenene ble presset ut av Palestina slo ordenen seg ned på Rhodos i 1309 og virket der til de ble drevet ut av den osmanske sultanen Suleimans hær i 1522. Etter Rhodos flakket ordenen rundt om i Europa før den fikk etablere seg på Malta i 1530 etter ordre fra paven og spanskekongen. Som leie for øya skulle ordenen gi kongen en Malteserfalk hvert år på allehelgensdag. Ordenen regjerte på Malta frem til den ble kastet ut av Napoleon i 1798.

Malteserordenen har i dag hovedkvarter med ekstraterritoriell status i Roma. Den har status som permanent observatør i FNs hovedforsamling.^[1]

Ordenens overhode er stormesteren, som velges på livstid. Stormesteren bistås av Det suverene råd, som velges av Generalkapittelet, ordenens lovgivende forsamling. Generalkapittelet møtes hvert femte år; på hvert møte velges alle medlemmene av Det suverene råd. Rådet består av seks medlemmer og fire embetsmenn: Storkommandøren, storkansellisten, storhospitalleren og forvalteren av hovedkassen. Storkommandøren er ordenens øverste religiøse embetsmann og fungerer som interimsfullmektig når stormesterens embete er ledig. Storkansellisten har ansvar for administrasjonen av ordenen. Storhospitalleren koordinerer ordenens humanitære og veldedige virksomhet. Forvalteren av hovedkassen er ordenens finanssjef.

Ordenens finanser granskes av Revisornevnden, som består av en president og fire rådsmedlemmer, alle valgt av Generalkapittelet. Ordenens dømmende myndighet utøves av domstoler med dommere utnevnt av Stormesteren og Det suverene råd.

Medlemskap er bare ved invitasjon, og er inndelt i ulike klasser. Viktigst er skillet mellom riddere som avlegger religiøse ordensløfter og riddere som ikke gjør det.

Ordenen tar i utgangspunktet bare opp adelige medlemmer, men har i nyere tid gjort visse unntak fra dette. Den har hatt noen få norske medlemmer, blant andre pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (ridder)^[2] , forfatteren Knut Ødegård (ridder) og professor Janne Haaland Matlary (dame). Andre europeiske medlemmer som av forskjellige årsaker har blitt kjent, inkluderer blant andre Otto von Habsburg, Franz von Papen, Luigi Parrilli og Reinhard Gehlen.

Malteserordenen er tilstedeværende i 120 land. Ordenen er organisert i seks storpriorier, seks underpriorier og 48 nasjonalforbund.

• Maltas historie

• (es) Offisielt nettsted
• (en) Sovereign Military Order of Malta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Sovereign Military Order of Malta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• The Knights of Malta, artikkel fra KM Magazine
• Palazzo Malta