Johann Lang
| Johann Lang | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1487[1][2] Erfurt[3] | ||
| Død | 2. apr. 1548[4] Erfurt[5] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, jurist | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Johann Lang (født ca. 1487 i Erfurt i Tyskland, død 2. april 1548 i Erfurt) var en luthersk teolog.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johann Lang studerte fra 1500 ved universitetet i Erfurt. Under humanisten Nikolaus Marschalk lærte han seg ikke bare det greske språks elementer, men fikk en generelt god almenutdannelse. Etter en tid fikk han kontakt med humanistkretsen rundt Mutianus Rufus.
Augustiner
[rediger | rediger kilde]Han inntrådte i 1506 (kort tid etter Martin Luther i augustinerkorherrenes kloster i byen. Der ble han også kjent med Wenzeslaus Linck, Heinrich von Zütphen, Johann Westermann og Tilemann Schnabel. I 1511 kom han til universitetet i Wittenberg og fikk der de akademiske grader Magister artium (1512) og baccalaureus biblicus (1515). I 1516 fikk Luther innsatt ham som prior i augustinereremittklosteret i Erfurt.
Johannes Lang ledsaget Luther til disputasjonene i Heidelberg (1518) og Leipzig (1519). I 1521 utgav han en oversettelse (fra gresk, på grunnlag av Erasmus av Rotterdams greske tekst fra 1516) av Matteusevangeliet som høstet ros fra Luther. Men han avstod fra å fortsette sitt oversettelsesarbeide etter at Luther selv satte i gang med sin bibeloversettelse.
Erfurts reformator
[rediger | rediger kilde]Da han i 1522 forlot augustinerordenen, ble han overdratt ansvaret for nyordningen av de kirkelige forhold i Erfurt. Kampen mot katolske krefter ble stadig heftigere. I denne situasjon inngrep Johann Eberlin von Günzburg med sine folkeprekener. Da Lang i 1524 giftet seg med en rik enke, fikk hans motstandere nytt stoff for personangrep på ham, og igjen i 1528, da han inngikk nok et ekteskap.
Som «Erfurts reformator» innførte han en enhetlig reformatorisk gudstjenesteordning i 1525. Han overvant ettervirkningene etter bondekrigen. Etter 1526 bekymret Erfurts byråd seg for at deres lensherre Albrecht von Brandenburg kunne gripe inn, og kom med konsesjoner til den katolske side. Lange kom som senior i den evangeliske kirke i en vanskelig siruasjon. Han mottok støtte fra de wittenbergske reformatorer, og fra Friedrich Myconius.
På konventet i Schmalkalden i 1537 undertegnet han de schmalkaldiske artikler.
Etter Luthers og Lincks død ble hans liv mer ensomt. I sine siste leveår utgav han en ny liten katekisme, som han kalte «Christliche Fragestücke».
Bibeloversettelse
[rediger | rediger kilde]- Das heilige Euangelium Matthei aus Kriechsersprach / vn bisweilen aus des hochgelerte hern Erasmi vo Roterdam translacion durch den wirdigen doctore Johane Langiu vo Erffurt Augustiner ordes yns deutsch gebracht / wilches tzu gotlicher ere beschirmug der warheit / vn de warhafftige christen / nutz vnd selicheit yres lebens tzu besserung geschehen ist. Ano M.D. xxi (Erfurt, 1521).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, oppført som Johannes Lang, NUKAT autoritetspost n2016142667[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122265505, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Steffen Raßloff: Ein Gesicht für den Reformator Erfurts. Der verschollene Grabstein von Martin Luthers Freund und Weggefährten Johannes Lang wurde von Historiker des Erfurter Geschichtsvereins identifiziert, in: Thüringer Allgemeine vom 6. Dezember 2014.
- Andreas Lindner: Der unbekannte Reformator Erfurts - Johannes Lang, in: Steffen Raßloff / Volker Leppin / Thomas A. Seidel (Hg.): Orte der Reformation. Erfurt. Leipzig 2012, S. 44-46.
- Max Paul Bertram: Doktor Johann Lang, Erfurts Kirchenreformator, in: Erfurter Lutherbuch 1917, Seite 125-176
- J. Beumer: Briefwechsel zwischen Erasmus und Johann Lang (= Scrinium Erasmianum; 2). Leiden 1969, Seite 315-324
- (de) Adolf Brecher: «Lang, Johannes». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 635–637.
- M. Burgdorf: Johann Lang, der Reformator Erfurts. Dissertation, Rostock 1911 (S. 4—9 Schriftenverzeichnis)
- H. Hering: Epistolae Langianae. Schulprogramm, Halle 1886
- Walther Killy (Hrsg.): Literaturlexikon. Autoren und Werke deutscher Sprache (15 Bände). Bertelsmann-Lexikon-Verlag, Gütersloh, München 1988–1991 (CD-ROM: Berlin 1998, ISBN 3-932544-13-7)
- Th. Kolde: Die deutsche Augustiner-Kongregation. Gotha 1879.
- Paul Kalkhoff: Humanismus und Reformation in Erfurt. 1926.
- (de) Robert Stupperich: «Lang(e), Johannes.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 540 f. (digitalisering).
- (de) Michael Welte: «Lang, Johann» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 4, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-038-7, sp. 1078.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
