Johan Bredal
| Johan Bredal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mars 1862[1][2] Larvik[1] | ||
| Død | 26. apr. 1948[3] (86 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Frisinnede Venstre Samlingspartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[4] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1908)[5] Kommandør av Order of the British Empire (1920)[6][5] | ||
Johan Olaf Bredal (1862–1948) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker.
Han ble for alvor trukket inn i politikken da han ble oppnevnt som formann i statlig komité som utredet konsesjonspolitikken, og som argumenterte for å kreve hjemfall overfor utlendinger som kjøpte fallrettigheter i norske vassdrag. Bredal var justisminister i Løvland-regjeringen fra 1907 til 1908 og la frem et forslag til konsesjonslov langs de samme linjene.[7]
Bredal var medlem av Den liberale velgerforening i Kristiania, som var assosiert med Samlingspartiet i 1903, og som i 1909 gikk inn i partiet Frisinnede Venstre.[8] I perioden 1913–1915 var han andre varamann til Stortinget fra Akershus amt.[9]
Bredal tok juridisk embetseksamen i 1885. Han var byfogdsfullmektig i Drammen fra 1886 til 1887, deretter overrettssakfører i Sandefjord. Han fikk møterett for Høyesterett i 1891 og flyttet advokatfirmaet til Kristiania, nå Oslo, i 1894.[9] En av advokatene som Bredal ansatte, var Einar Grette, og firmaet er videreført som Advokatfirmaet Grette.[10]
Han var formann i Den norske advokat- og sakførerforening, som mest var begrenset til Kristiania, 1903–1904[9] og formann i Den norske sakførerforening 1922–1926.[11]
Bredal ble i 1908 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for fortjenstfull embedsvirksomhet». I 1920 ble han også utnevnt til kommandør av Den britiske imperieordenen (CBE).[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 124[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 11[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b O. Delphin Amundsen, Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, side(r) 70[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norges Handels- og Sjøfartstidende, side(r) 8, utgitt 19. november 1920[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOU 2004: 26 «Hjemfall», s. 48–49. regjeringen.no, besøkt 30. mars 2024.
- ^ Fuglum, Per (1989). Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908–10 og 1913–20. Trondheim: Tapir. s. 17–29. ISBN 82-519-0910-4.
- ^ a b c Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 1. Kristiania. s. 124–125.
- ^ «Om Grette, vår historie». Advokatfirmaet Grette. Besøkt 30. mars 2024.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 11.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947, s. 70.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
