Jenisejkirgiserne (kinesisk: 黠戛斯, pinyin: xiájiásī) var et gammelt folk som var bosatt ved Jenisej-elvedalen og Minusinsksenkningen i de sentrale delene av det nordlige Asia. Kinesiske historikere omtaler dem første gangen i året 201 f.Kr. som boende langt oppe i det fjerne nord, nord for den etniske gruppen Dīnglíng. Der var de bosatt frem til 800-tallet e.Kr. Fra det første til det tredje århundre e.Kr. var de en del av Tasjtykkulturen. Denne kulturhorisonten er noen ganger også blitt betegnet som ekvivalent med Jenisejkirgiserne.^[1]

Fra 500-tallet og fremover, var de underlagt forskjellige folkeslag, deriblant göktyrkerne, xueyantuo, kineserne og uighurene.

Jenisei kirgiserne oppstod som en del av Tasjtykkulturen.

Under sin utgraving av gravstedet Oglahty sør for Minusinsk, oppdaget arkeologen Leonid Kyzlasov flere mumier med rikt dekorerte dødsmasker laget av gips. Det ble også oppdaget intakte pels-hatter, silkeklær og fottøy, som nå er oppbevart i Eremitasjen i St. Petersburg.

Enkelte graver inneholdt lærmodeller av menneskekropper med hodene inntullet i lyst malt tøy. Inne i modellene var det små lær-sekker som trolig symboliserte magen, og som inneholdt brente menneskebein. Nedskalerte kopier av sverd, buer og pilkogger ble funnet i nærheten.

Gjenstandene som er funnet fra denne kulturen omfatter våpen, seler, belter, dekorativ kunst, arbeidsverktøy og keramikk.

I tillegg er det avdekket tallrike petroglyffer etter Tasjtykkulturen.

Etter dødsmaskene å dømme, var Tasjtyk-stammene europide, muligens en blanding mellom tyrkere, iranske folk og Tocharere. Dødsmaskene av gips tilhører Jenisej-kirgisernes tidsepoke.^[2]

Kinesiske historikere under Han-dynastiet omtalte Jenisei kirgiserne under navnene Gekun og Jiankun. I motsetning til Dingling, var de et folk som var bosatt i det fjerne nord også etter slutten av Han-dynastiet. De var bosatte i omtrent det samme område frem til 800-tallet, da de deltok i statskuppet som styrtet Uighur-imperiet.

I Tang Huiyao fra år 961 finnes det en passasje om ulike navn på kirgiserne. Den er sannsynligvis hentet fra Xu Huiyao, som ble skrevet av Yang Shaofu og andre, og som var ferdig i året 852:

Nå er det dem som har forandret benevnelsen til Hegesi. Dette er også et gammelt navn blant de nordlige barbarene... Forandringen til Xiajiasi skyldes muligens at barbarenes lyder noen ganger uttales raskt og andre ganger langsomt, slik at transkripsjonen av ordene ikke er de samme. Når navnet noen ganger uttales Xiajiasi, er det bare fordi navnet er blitt uttalt raskt. Da jeg forhørte meg med den lærde oversetteren, sa han at xiajia hadde betydningen «gult hode og rødt ansikt» og at dette er hva uighurene kalte dem.

• Pulleyblank, Edwin G: Central Asia and Non-Chinese Peoples of Ancient China, Ashgate Publishing, Aldershot, 2002, ISBN 0-86078-859-8.
• Chavannes Ed. "Documents sur les Tou-kiue (Turcs) occidentaux" ("Documents on the Western Tujue"), 1904