Sjasmin
| Sjasmin | |||
|---|---|---|---|
_Jasminum_polyanthum_%E2%80%93_flowers_and_buds.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Jasminum L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| sjasmin | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Lamiales | ||
| Familie | Oljetrefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 200 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | tropiske og tempererte områder i den gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Sjasmin (Jasminum) er en slekt i oljetrefamilien med rundt 200 arter. Navnet på slekten kommer via fransk jasmin og arabisk yas(a)min fra persisk yasmin.
De er opprette eller klatrende busker eller trær, og kan være løvfellende eller eviggrønne. Stengelen er glatt, kantet eller furet. Bladene er motsatte eller spredte, eller en sjelden gang kransstilte; de er enkle, trekoblete eller finnete. Blomstene er hvite eller gule og har ofte en sterk, men behagelig duft. Kronen er trakt- eller klokkeformet med 4–16 fliker. Alle arter har to pollenbærere. Frukten er et bær.[1][2]
Slekta er utbredt i Afrika, Asia, Australia og på stillehavsøyene og én art, Jasminum fruticans, vokser i store deler av middelhavsområdet.[1] Flere andre arter, blant annet den asiatiske Jasminum officinale, er naturalisert i middelhavslandene.[2][3] Jasminum odoratissimum finnes på Kanariøyene og Madeira.[4]
Fylogenetiske studier viser at sjasminartene med gule blomster og spredte blad utgjør en egen gruppe, som er søstergruppen til både de øvrige Jasminum-artene og til slekten Menodora, som er utbredt i Amerika og Sør-Afrika. I en artikkel fra 2014 blir det foreslått å flytte disse 15 artene til en ny slekt, Chrysojasminum.[5] Wikipedia på bokmål/riksmål bruker en mer tradisjonell systematikk.
Sjasmin dyrkes både som hage- og stueplante på grunn av de duftende blomstene. Sjasminolje fremstilles hovedsakelig av storsjasmin (J. grandiflorum) og brukes til parfyme og som smakstilsetning i te. Den vanligste stueplanten er Jasminum polyanthum. I Norge er klimaet stort sett for kaldt til at sjasmin kan brukes utendørs, men vintersjasmin (J. nudiflorum) plantes i de mildeste områdene. Slekta må ikke forveksles med skjærsmin (Philadelphus) som er vanlige og temmelig hardføre hagebusker.[6][4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Jasminum». Flora of China. Besøkt 21. februar 2015.
- ^ a b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 173–174. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ «Jasminum». Flora Europaea. Besøkt 21. februar 2015.
- ^ a b T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 246–247.
- ^ E. Banfi (2014). «Chrysojasminum, a new genus for Jasminum sect. Alternifolia (Oleaceae, Jasmineae)». Natural History Sciences. 1 (1): 3–6. ISSN 2385-0922. doi:10.4081/nhs.2014.54.
- ^ Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 581. ISBN 82-7010-019-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) sjasmin i Encyclopedia of Life
- (en) sjasmin i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sjasmin hos Artsdatabanken
- (sv) sjasmin hos Dyntaxa
- (en) sjasmin hos ITIS
- (en) sjasmin hos NCBI
- (en) sjasmin hos The International Plant Names Index
- (en) sjasmin hos Tropicos
- (en) Kategori:Jasminum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Jasminum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Jasminum – detaljert informasjon på Wikispecies
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
