Jacques-Louis David
Født		30. aug. 1748[1][2][3][4] Paris (Kongeriket Frankrike)[5][6]
Død		29. des. 1825[1][2][3][4] (77 år) Brussel (Det forente kongeriket Nederlandene)[6]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, politiker, bygningstegner
Embete		Deputy to the National Convention president av nasjonalkonventet (1794–1794)
Utdannet ved		Académie de Saint-Luc Académie royale de peinture et de sculpture Universitetet i Paris, Sorbonne École nationale supérieure des Beaux-Arts
Ektefelle		Charlotte David (1782–)
Far		Louis Maurice David[7]
Mor		Marie-Geneviève Buron[7]
Barn		Charles-Louis Jules David Laure Émilie Félicité David Eugène David Pauline Jeanne David
Parti		Jakobinerklubben
Nasjonalitet		Frankrike[8]
Gravlagt		grave of Jacques-Louis David[9] Père Lachaise (hjerte) Grave of Jacques-Louis David
Medlem av		Académie royale de peinture et de sculpture Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des beaux-arts
Utmerkelser		Kommandør av Æreslegionen Prix de Rome
Elev av		Joseph-Marie Vien
Periode		Nyklassisisme[10]
Kjente verk		The Oath of the Horatii, Napoleon Crossing the Alps, Portrait of Antoine-Laurent Lavoisier and his wife, Keiserkroningen, The Death of Marat
Signatur
Jacques-Louis David på Commons

Jacques-Louis David (født 30. august 1748 i Paris i Frankrike, død 29. desember 1825 i Brussel i Belgia) var en høyst innflytelsesrik fransk møbelarkitekt og maler i nyklassisk stil. I 1780-årene forandret hans historiemalerier seg fra rokokko mot klassisk strenghet.

David var den førende skikkelsen innenfor nyklassisismen, men ble opplært av Joseph Marie Vien i en rokokkotradisjon i stilen til François Boucher. Denne retningen forkastet David med maleriet «Horatiernes ed», som ble vist i 1784 både i Roma og Paris og som straks ble anerkjent som et banebrytende verk. Fargene var lysende og klare og tegningen fast, naturlig og kraftfull. Motivet vendte seg dessuten vekk fra aristokratiets bekymringsløse forlystelser og søkte tilbake til den romerske republikkens tradisjonelt strenge dyder.

Som ivrig republikaner, jakobiner og venn av Maximilien de Robespierre, hyllet David revolusjonens seire, for eksempel i «Eden i ballhuset», og lovpriste dens martyrer, som i «Marats død». I det skjebnetunge «Liktorerne fører hjem likene av Brutus' sønner» vender han tilbake til motivet med republikkens dyder. David ble midlertidig fengslet etter Robespierres fall i 1794, og fra cella malte han sitt eneste landskapsbilde «Utsikt over Luxembourghagen», et lite mesterverk innenfor sjangeren, svært romantiskt, varmt og uttrykksfullt. Portrettene hans er klare, men ikke strenge; noen eksempler er et portrett av ektefellene Sériziat og et annet av den berømte skjønnheten Madame Récamier (1800).

David var den store Napoleon-skildreren framfor noen. Han ble keiserens hoffmaler i 1804, og lagde blant annet det mektige og pompøse «Napoleons kroning» i årene 1805 til 1807. Etter Napoleons fall i 1816 måtte David imidlertid rømme fra landet, og søkte tilflukt i Brussel.

Som møbeldesigner var David en av de første som direkte kopierte møbler fra antikken, og hans verk spilte en grunnleggende rolle for utforminga av empirestilen.

David ble i praksis en «kunstdiktator» i Frankrike i perioden fra den franske revolusjonens begynnelse til Napoleons fall. Få personer har hatt en like sterk påvirkning på kunsten og smaken i sin egen tid. Han hadde mer enn fire hundre elever, blant annet Jean Auguste Dominique Ingres, Jean-Baptiste Isabey, François Pascal Simon Gérard, Antoine-Jean Gros, nordmannen Jacob Munch, svensken Per Krafft d.y., og dansken Christoffer Wilhelm Eckersberg, og fikk gjennom dem avgjørende innflytelse på kunstutviklinga i den vestlige verden. Motivene hans, som ofte var allegoriske, historiske og mytologiske, og jakten på et klassisk skjønnhetsideal som var basert på den antatte lovmessigheten i antikkens skulpturer, la derfor grunnlaget for hele den akademiske kunsten på 1800-tallet.

• 
  «Belisarius» (1781)
• 
  «Andromache sørger over Hektor» (1783)
• 
  «Sokrates' død» (1787)
• 
  «Portrett av Monsieur Lavoisier og hans hustru» (1788)
• 
  «Paris og Helena» (1788)
• 
  «Eden i ballhuset» (1789)
• 
  «Brutus ved sine sønners lik» (1789, Louvre)
• 
  «Marats død» (1793)
• 
  «Marats død» (detalj)
• 
  «Jeanbon St. André» (1795)
• 
  «Sabinerinnene» (1799)
• 
  «Napoleon krysser Grand-Saint-Bernard» (1800)
• 
  «Madame Récamier» (1800)
• 
  «Napoleon kroner Joséphine til keiserinne»(1805)
• 
  «Pave Pius VII» (1805)
• 
  «Nakenstudie av Pius VII» (1805)
• 
  «Napoléon i studérkammeret» (1812)
• 
  «Leonidas på Thermopylae» (1814)
• 
  «Étienne-Maurice Gérard» (1816)
• 
  «Zenaide og Charlotte Bonaparte» (1821)
• 
  «Rytterportrett av Stanisław Kostka Potocki»

• 1774 – Prix de Rome

• (en) Jacques-Louis David – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Jacques-Louis David – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Kort biografi med lenker
• Omfattende galleri