Jacobprisen
| Jacobprisen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utdeler | Norsk Form | ||
| Oppkalt etter | Jacob Prytz | ||
| Innstiftet | 1957 | ||
| Nettsted | doga | ||
Jacobprisen er en norsk kulturpris som hvert år deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) til «en aktiv utøver som har dokumentert utmerket arbeid innenfor DOGAs fagområder; design og arkitektur».[1]
Prisen utdeles av en jury, og gis «fortrinnsvis til en aktiv kunsthåndverker, designer, interiørarkitekt, landskapsarkitekt eller arkitekt».[2] Prisen består av et trofé og et diplom; i tillegg vil vinnerens navn bli oppført på en tavle som henger i DOGAs lokaler.
Historie
[rediger | rediger kilde]Utmerkelsen ble etablert i Oslo i 1957 av Landsforbundet Norsk Brukskunst, som stod for utdelingen frem til forbundet ble nedlagt i 1993 og den statlige stiftelsen Norsk Form overtok ansvaret for utdelingen til 2014. Etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Designråd deles den ut av Norsk design- og arkitektursenter.
Prisen er oppkalt etter Jacob Prytz, som var en av landsforbundets grunnleggere i 1918, og som også ble den første vinner.
De ti første årene ble prisen tildelt personer som arbeidet innenfor datidens ideal for brukskunstneren innenfor Scandinavian design: «ved siden av å arbeide på eget verksted med unika-produksjon, skulle han eller hun være tilknyttet industrien som formgiver av serieproduserte modeller.»[3] I og med tildelingen til billedvevkunstneren Synnøve Anker Aurdal i 1967 ble dette prinsippet brutt.
Skillet mellom kunsthåndverkeren og den industrielle formgiveren ble tydelig på 1970-tallet, og førte til avskalling fra utdelerorganisasjonen ved at både Norske Industridesignere og Norske Kunsthåndverkere opprettet egne, uavhengige organisasjoner. Denne utviklingen innenfor fagene har ført til at prisen i større grad har blitt tildelt kunstnere som er enten det ene eller det andre: «Ser vi på Jacobprisen i disse turbulente årene [1968–79], fordeler prisvinnerne seg ganske likt mellom brukskunstnere, kunsthåndverkere og designere.»[3] Etter 2000 har det skjedd en ytterligere endring i praksis, «fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til i dag som det er en større andel arkitekter og tjenestedesignere».[4]
Prisen har blitt omtalt som «den høyeste utmerkelse i Norge som gis til en brukskunstner».[5]
Prismottakere
[rediger | rediger kilde]- 1957: Jacob Prytz, gullsmed, og Willy Johansson, glassdesigner
- 1958: Elise Jakhelln, tekstildesigner
- 1959: Birgit Wessel, tekstildesigner
- 1960: Bjørn Ianke, møbelarkitekt
- 1961: Sigurd Alf Eriksen, sølvsmed
- 1962: Bendt Winge, interiørarkitekt/møbelarkitekt
- 1963: Sigrun Berg, tekstildesigner
- 1964: Kjellaug Hølaas, tekstildesigner/gullsmed
- 1965: Tone Vigeland, sølvsmed
- 1966: Arne Lindaas, keramiker/designer
- 1967: Synnøve Anker Aurdal, billedvever
- 1968: Birger Dahl, interiørarkitekt/industridesigner
- 1969: Benny Motzfeldt, glasskunstner
- 1970: Margrethe og Jens von der Lippe, keramikere
- 1971: Tormod Alnæs, møbelarkitekt
- 1972: Grete Prytz Kittelsen, sølvsmed
- 1973: Anne Lise Aas, interiørarkitekt
- 1974: Tias Eckhoff, industridesigner
- 1975: Charlotte Block Hellum, emaljekunstner
- 1976: Bjørn A. Larsen, møbelarkitekt/industridesigner
- 1977: Ingen utdeling[6]
- 1978: Ingmar Relling, interiør/møbelarkitekt
- 1979: Severin Brørby, glassdesigner
- 1980: Vivian Zahl Olsen, grafisk designer/illustratør
- 1981: Dagny og Finn Hald, keramikere
- 1982: Hermann Bongard, designer
- 1983: Johannes Rieber, tredreiemester
- 1984: Annelise Knudtzon, tekstildesigner
- 1985: Aud Dalseg, interiørarkitekt/utstillingsarkitekt
- 1986: Balans-gruppen: Hans Chr. Mengshoel, Svein Gusrud, Peter Opsvik, Oddvin Rykken, møbeldesignere
- 1987: Arne Åse, keramiker
- 1988: Jan Herman Linge, båtdesigner
- 1989: Sven Ivar Dysthe, interiørarkitekt/industridesigner
- 1990: Bjørg Abrahamsen, tekstilkunstner
- 1991: Bruno Oldani, grafisk designer
- 1992: Arne Jon Jutrem, glassdesigner, og Ellinor Flor, klesdesigner
- 1993: Sverre Fehn, sivilarkitekt
- 1994: Konrad Mehus, kunsthåndverker
- 1995: Terje Meyer, industridesigner
- 1996: Beate Ellingsen, interiørarkitekt/møbeldesigner
- 1997: Liv Blåvarp, kunsthåndverker/smykkedesigner
- 1998: Lisbet Dæhlin, keramiker
- 1999: Niels Torp, sivilarkitekt
- 2000: Solveig Hisdal, klesdesigner
- 2001: Roy Håvard Tandberg, industridesigner
- 2002: Leif Anisdahl, grafisk designer
- 2003: Petter Abrahamsen, interiørarkitekt
- 2004: Odd Thorsen, interiørarkitekt/industridesigner
- 2005: Enzo Finger, kommunikasjonsdesigner
- 2006: Ingjerd Hanevold, smykkekunstner
- 2007: Jensen & Skodvin Arkitektkontor
- 2008: Ståle N. Møller, designer av ekstremsport-utstyr
- 2009: Egil Haraldsen, bokdesigner
- 2010: Sigurd Bronger, smykkekunstner
- 2011: Lavrans Løvlie, designer
- 2012: Peter Opsvik, møbeldesigner (vant også prisen i 1986)
- 2013: Helen & Hard arkitektkontor
- 2014: Reiulf Ramstad, arkitekt
- 2015: Ingen utdeling
- 2016: Bengler, interaksjonsbyrå[7]
- 2017: Cathrine Vigander, arkitekt[8]
- 2018: Elisabeth Stray Pedersen, designer[9]
- 2019: Runa Klock, designer[10]
- 2020: Ingen utdeling
- 2021: Goods, design- og emballasjebyrå[11]
- 2022: KIMA arkitektur
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Flere formgivere som var involvert i Flytoget har fått priser: Terje Meyer, Bruno Oldani, Enzo Finger og Odd Thorsen. -
Niels Torp mottok prisen for 1999 av Norsk Forms daværende leder Peter Butenschøn. -
Jan Herman Linge, som designet Ynglingen, har fått Jacobprisen. -
Arkitekt Sverre Fehn har fått Jacobprisen. Norsk bremuseum (1992–95) er et av hans hovedverk. -
Flere av Jacobprisvinnerne var involvert da Kongeskipet ble innredet 1947–48: Birgit Wessel, Bjørn Ianke og Sigrun Berg. -
Roy Håvard Tandberg har designet Tomras panteautomater, og har fått Jacobprisen. -
Ståle N. Møller designer klær og utstyr for ekstremsport. Bilde fra tildelingen av Jacobprisen 2008.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jacob-prisen; doga.no
- ^ Mannila; 1996, s 1
- ^ a b Jan-Lauritz Opstad. Innledningen «Jacobprisen – en pris i tiden?» I: Mannila; 1996, s 8-11
- ^ Mats Linder. Jacob-prisen 60 år; 18.12.2017
- ^ Ole Rikard Høisæther. Design på norsk. Damm, 2005. S 149. ISBN 82-04-09448-5
- ^ Keramikeren Yngvild Fagerheim ønsket av bransjepolitiske årsaker ikke å motta prisen for 1977.
- ^ Eilertsen, Trond (27. april 2016). «Bengler vant Jacob-prisen 2016». Teknologia. Besøkt 28. april 2016.
- ^ Jacob-prisen 2017: Juryens begrunnelse; doga.no, 30. november 2017
- ^ «Ullvinneren: Elisabeth Stray Pedersen vinner Jacob-prisen 2018». doga.no (norsk). Besøkt 27. april 2019.
- ^ Jacob-prisen til Runa Klock; doga.no, 20.1.2020
- ^ Jacob-prisen til grønt designbyrå; doa.no, 17.11.21
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Leena Mannila (1996). God form i Norge: Jacobprisens vinner 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form. ISBN 82-452-0011-5.
- Leena Mannila (2005). God form i Norge = Good form in Norway: Jacob-prisens vinnere 2005-1957. Messel forlag / Norsk Form. ISBN 82-452-0035-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
