Banca d'Italia (norsk: Italias bank) er sentralbanken i Italia.

Fra Italia ble samlet til en republikk i 1861 og fram til sentralbanken ble etablert i 1893 reflekterte bankvesenet i Italia i stor grad det historiske Italia, med mange små regionale banker, og ingen overordnet myndighet som fungerte godt. Til og med utstedingen av penger ble gjort rundt i regionene, i til sammen 6 banker. Italia gjennomgikk en bankkrise, der særlig «Banka Romana» stod sentralt, og det ble besluttet å omorganisere hele banksektoren. Etableringen av en sentralbank var et tiltak i denne omorganiseringen.

Sentralbanken ble vedtatt ved lov av 10. august 1893. Da ble det bestemt at tre banker skulle slå sammen til «Banca d'Italia», og gis rettigheten til å utstede penger. De tre bankene var;

• Banca Nazionale nel Regno
• Banca Nazionale Toscana
• Banca Toscana di Credito per le Industrie e il Commercio d'Italia

Samtidig beholdt de to bankene Banco di Napoli og Banco di Sicilia også retten til å utstede penger.

Året etter (1894) ble det vedtatt at den nye sentralbanken også skulle ha retten til å utstede penger i provinsene. Deretter vokste bankens oppgaver gradvis til også å omfatte penge- og kredittpolitikk. Fra 1926 fikk banken enerett på å utstede penger.

Siden Italia i dag er medlem av EU, er også sentralbanken medlem av ESSB – Det europeiske systemet av sentralbanker og Eurosamarbeidet. På denne måten har banken innflytelse på pengepolitikken og den økonomiske politikken både i Italia og i EU.

Hovedmålet for sentralbanken er, i likhet med EU for øvrig, en stabil inflasjon på ca. 2%.

Sentralbanksjef er pr november 2014 Ignazio Visco.^[1] Han overtok etter Mario Draghi 1. november 2011.

• Liste over verdens sentralbanker

• Offisielt nettsted
• (en) Banca d'Italia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons