Ingvar Hjermann
| Ingvar Hjermann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juli 1934[1] (90 år)Lærdal | ||
| Beskjeftigelse | Professor, forsker | ||
| Far | Per Severin Hjermann | ||
| Søsken | Per Hjermann | ||
| Barn | Reidar Hjermann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris Hjerteforskningsprisen (2000)[2] | ||
Ingvar Jacob Hjermann (født 1934 på gården Stødno i Lærdal)[3] er en norsk lege og medisinprofessor som[4][5] er kjent for sine studier av livsstilssykdommer og årsaker til hjerteinfarkt.[6]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ingvar Jacob Hjermann ble født 15. juli 1934 i Lærdal.[7] Han tok gymnaset på Voss og Notodden før han begynte på medisinerstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO).[8]
Han er gift med psykiater Veslemøy Hjermann og er far til tidligere barneombud Reidar Hjermann.[9] Han er sønn av stortingsrepresentant Per Severin Hjermann (1891-1972)[10] og Mari Katrina Hjermann (født Hakestad; 1895-1979). Han er bror av Per S. Hjermann.[11]
Virke
[rediger | rediger kilde]Hans arbeider ved Ullevål sykehus ledet til en doktorgrad (dr. med.) (1981) ved UiO der han senere ble professor. Hjermanns viktigste konklusjoner var at endret livsstil (røyking, alkohol, fett, mosjon) er vel så viktig som medikamenter i forebygging av hjerteinfarkt.[5] I den såkalte Oslostudien innledet i 1972 ble over 16.000 menn i alderen 40-49 år undersøkt og tilfeldig delt i grupper der en gruppe fikk kostholdsråd (mindre mettet fett, mer fisk og grønnsaker) og hjelp til å slutte å røyke. De positive resulatene fra studien vakte oppsikt da de ble publisert i Lancet og 40 år senere var det fortsatt redusert forekomst av hjerteinfarkt. Under andre verdenskrig var det i Norge færre hjerteinfarkt og ifølge Hjermann skyldes dette mangel på tobakk og mer mosjon på grunn av mangel på drivstoff.[12][13]
Han var professor ved Universitetet i Oslo. Hjermann har vært i styret for Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Norsk råd for hjerte- og karsykdommer.[14]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Oslo kommunes og UiOs forskningspris.[15]
- Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris (1997)[16]
- Nasjonalforeningens hjertepris (2000), på kroner 100.000[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nasjonalforeningen for folkehelsen, «Hjerteforskningsprisen», besøkt 12. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ingvar Hjermann - Allkunne». www.allkunne.no (norsk). Besøkt 18. april 2021.
- ^ «Ingvar Hjermann - Allkunne». www.allkunne.no. Besøkt 8. september 2016.
- ^ a b c «Nasjonalforeningens Hjertepris». Tidsskriftet.no - Tidsskrift for Den norske legeforening. mars 2000. Besøkt 8. september 2016.
- ^ Ingvar Hjermann og historien om Oslo-studien - Norsk tidsskrift for ernæring 1. des. 2016
- ^ «Ingvar Hjermann». Store norske leksikon (norsk). 18. juni 2024. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ 90 års omtale i Aftenposten 15. juli 2024
- ^ «Sjefen over alle sjefer». www.aftenposten.no. 2. april 2004. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ «Hjermann-slekta på Stødno - Allkunne». www.allkunne.no. Besøkt 8. september 2016.
- ^ Hjermann, Per Severin (1961). Stødnum i Lærdal G.nr 29, br.nr 1: 300 år i same ætti. Leikanger: Ingvald Husabø Prenteverk.
- ^ Bøhler, B Linn (desember 2016). «Ingvar Hjermann og historien om Oslostudien». Norsk tidsskrift for ernæring. 4 (norsk). 14: 13–15. ISSN 1503-5034. doi:10.18261/ntfe.14.4.3. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ Holme, Ingar; Håheim, Lise Lund; Hjermann, Ingvar (10. april 2003). «Prediksjonsfunksjoner for 21 års utvikling av hjerteinfarkt fra Oslo-undersøkelsen 1972/73». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ omtale fra NRK Sogn og Fjordane
- ^ Hvem, hva, hvor. xx#: Schibsted. 1993. ISBN 8251614449.
- ^ «Priset for matkultur etter 2000 sendinger». Aftenposten. 26. februar 2007.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
