Ingjald Nissen
| Ingjald Nissen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. sep. 1896[1] Oslo | ||
| Død | 25. feb. 1977[2] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, psykolog | ||
| Mor | Dina Nissen | ||
| Søsken | Birgit Nissen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Haslum kirkegård[3] | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Ingjald Nissen (født 2. september 1896 i Kristiania, død 25. februar 1977 i Oslo) var en norsk psykolog, filosof og statsstipendiat, mest kjent for sin bok Psykopatenes diktatur (1945) og sitt begrep hersketeknikker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Nissen tilhørte en norsk gren av den danske slekten Nissen (fra Sønderjylland). Han ble student i 1915 og tok magistergrad i filosofi i 1925. Han studerte deretter psykologi, sosiologi og filosofi utenlands, og kom blant annet i kontakt med den østerrikske filosofen Alfred Adlers «individualpsykologi».
Psykiater, forfatter
[rediger | rediger kilde]Han praktiserte som psykoanalytiker i Oslo, med konsesjon fra 1939. Allerede i 1938 ble han imidlertid statsstipendiat, og kunne bruke tid på forfatterskapet.
Hans forfatterskap omfatter blant annet Sjelelig forsvar: mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben (1930), hvor han redegjør for Adlers teorier; Sjelelige kriser i menneskets liv: Henrik Ibsen og den moderne psykologi (1931), hvor han bruker Adlers teorier på Ibsens drama Vildanden – Rosmersholm – Hedda Gabler; Psykologisk-analytisk teknikk: Praktiske retningslinier (1936), utgitt av Vitenskapsakademiet; Psykologiske motiver i Gustav Vigelands kunst i Kunst og Kultur 1951; og hans oppsummerende verk Menneskelige oppgaver og utveier: Ledende idéer i mitt forfatterskap (1966). Nissen virket også en periode som litteraturanmelder i Arbeiderbladet. Han var en nær venn av maleren Alfred Hagn.
I en særklasse står hans mest kjente verk Psykopatenes diktatur (1945), hvor han, ifølge Atle Kittang, gjør «et ambisiøst forsøk på å forstå den tyske katastrofen i et psykososiologisk perspektiv. Her kombineres flere av Nissens viktigste begreper (mindreverdighet, maktvilje, mannsforbund, forventning) i en analyse av det nazistiske diktaturets psykopatologiske grunnstruktur.» Nissens hypotese var at nazismen er det psykopatiske menneskets samfunnsform. Han mente at det hadde hersket en påfallende passivitet overfor nazismen i de vestlige demokratiene i tiden før andre verdenskrig, parallelt med hvordan psykopatiske individer kan drive normale mennesker inn i en fortvilt tilstand der de overtar eller tilpasser seg psykopatens idéer for å overleve. I virkeligheten var det krefter i de demokratiske landene som advarte om den fremvoksende nazismen, slik som Johan Scharffenberg med sin artikkelserie i Dagbladet, hvor han diagnostiserte Hitler som sinnssyk.[4]
Ingjald Nissen er opphavsmann til begrepet "hersketeknikk", som han analyserte allerede i 1945, i boken Psykopatenes diktatur. Han behandlet dette også i 1966 i Menneskelige oppgaver og utveier.[5]
Nissen ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening, etter at Margarete Bonnevie hadde blitt ny leder i 1936.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aftenposten, utgitt 1. september 1976, «Dr.philos. Ingjald Nissen fyller 80 år den 2. september 1976.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Budstikka, type referanse dødsannonse, utgitt 1. mars 1977[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Ingjald Nissen», besøkt 17. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Asbjørn Jaklin: De dødsdømte (s. 220), forlaget Gyldendal, Oslo 2011, ISBN 978-82-05-41088-6
- ^ http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070831/OAKTUELT001/708310030 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Atle Kittang. «Ingjald Nissen» I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. Bd 6. 2003
- Karlsen, Øivind. Ingjald Nissens forfatterskap. Universitetsforlaget, 1971. (Bibliografi)
- sambok 33 bøker av Nissen
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
