I grammatikken er et objekt et setningselement som er del av setningspredikatet. Objektet er noe eller noen som er involvert i subjektets «utførelse» av verbet. Som et eksempel gis følgende setning:

S	V	O
Ivar	sparker	ballen.

«Ivar» er subjektet, den som utfører handlingen, mens «sparke» er verbet, handlingen, og «ballen» er hva det som blir påvirket av handlingen.

Det er tre klasser av objekter: direkte objekter, preposisjonsobjekt og indirekte objekter. Et indirekte objekt er mottakeren av et direkte objekt, eller en deltaker i hendelsen på en annen måte. Eksempler på hver type er:

• I Vi kastet kniver. Her er kniver direkte objekt av verbet kastet.
• I Vi hørte på læreren. Her er læreren et objekt av preposisjonen på, og preposisjonsobjektet av verbet hørte.
• I De sendte ham et postkort. Her er ham det indirekte objektet av verbet sendte.

I mange språk, blant annet tysk, latin og klassisk arabisk, kan objektene endre form (deklinere) for å indikere hva slags objekt de er (de endrer kasus). Dette gjøres ikke i norsk, utenom i enkelte pronomen som har egne subjekts- og objektsformer. I stedet angis objektstype av ordstillinga i setningene.

Preposisjonsuttrykk (preposisjon + styring/preposisjonsobjekt) ble tidligere kalt komplement. Indirekte objekt ble tidligere kalt omsynsledd eller hensynsledd.

• Subjekt

• Grammatiske termer til bruk i skoleverket^{[død lenke]} (Språkrådet)