Incitatus var den romerske keiser Caligulas favoritthest, og kom til ham fra de spanske områder som veddeløpshest. Navnet er et latinsk adjektiv som betyder noe i nærheten av rask eller i full galopp.

Keiseren var fanatisk opptatt av hestesport, og for å sikre at hans egen hest skulle vinne for favorittlaget De grønne, utstasjonerte han soldater natten før et veddeløp som skulle sørge for total stillhet i Incitatus' nabolag.^[1]

Veddeløpshester ble behandlet godt, og ifølge Suetonius' De tolv keisernes liv, hadde Incitatus en stall i marmor, med en krybbe av elfenben, en gullbøtte å drikke av, tepper i purpur og en grime med kostelige stener. Det var nytt liggehøy hver dag, bilder på veggene av kjente kunstnere, og hvis Incitatus kjedet seg i omgivelsene, kunne han bare gå over i elfenbensrommet ved siden av. Andre steder blir det nevnt at hesten ble oppasset av atten slaver, og ble fôret med havre iblandet gullflak.

Hesten «inviterte» øvrighetspersoner til å spise med ham i sitt eget palass ved siden av Caligulas, hvor slavene stod klar til å tjene de fornemme gjestene. Suetonius skrev også at Caligula hadde planer om å gjøre Incitatis til konsul, hvilket han kanskje også hadde blitt hvis keiseren hadde fått leve lenger.

Det verserte mange historier om Incitatus, hvorav mange av dem trolig stammet fra keiseren selv. Det kan tenkes at Caligula har brukt satire mot sine fiender, ved å hevde at selv en hest kunne bli senator, og dermed vise at han anså senatets menn for verdiløse. Suetonius har trolig også lagt tykt på i sine beskrivelser av Caligulas samtid, da han jo skrev for å ære sin egen samtidige keiser, Hadrian.

• Reismiller, John: Caligula and Incitatus: History of Horses
• Lutring, Cheryl R.: INCITATUS & Caligula

• Suetonius, Tranquillus C.: The twelve Caesars, Gaius Suetonius Tranquillus, Penguin Books, London, 1989