Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken var en hyperinflasjon som fant sted i Tyskland mellom 1921 og 1923, den gang kjent som Weimarrepublikken.

Retten til å trykke penger tilhørte Riksbanken som var en privateid sentralbank, og vinnermaktene forbød staten å utøve kontroll over den. Pengene kom i omløp ved at noen måtte låne dem fra en bank.

I tillegg måtte krigsgjelden betales i utenlandsk valuta, og det var dette som knuste papirmarken. Fordi staten måtte selge store mengder papirmark for å betjene gjelden gikk verdien ned. Valutaspekulatører kunne da låne mye mark, selge dem på valutamarkedet, kjøpe tilbake når verdien var gått ned, betale tilbake lånet og sitte igjen med fortjeneste. Dette økte pengemengden og ved salg på valutamarkedet var med på å drive verdien nedover.

Det ble lagd Notgeld (nødpenger) av rødt porselen.^[1][2]

Fra 1922 til 1923 gikk papirmarken gjennom en kraftig devaluering.

I 1923 satte det inn panikk, og folk brukte opp pengene så fort som mulig. Når alle sparepenger ble brukt på en gang, betød det en voldsom økning i tilgjengelig pengemengde, og butikkene gikk raskt tomme for varer.

Da det i 1923 ble innført en ny midlertidig valuta, Rentenmark, var denne forbudt å overføre til utlendinger.

I 1922 var største pålydende verdi 50 000 papirmark. Innen 1923 var høyeste pålydende verdi 100 000 000 000 000 papirmark. I november 1923 var vekslingskursen 4 200 000 000 000 papirmark mot 1 amerikansk dollar.^[3] I 1923 nådde inflasjonen 3,25 × 10⁶ prosent per måned (prisene doblet seg annenhver dag). Fra og med 20. november 1923 ble 1 000 000 000 000 papirmark byttet mot 1 Rentenmark slik at 4,2 Rentenmark var verdt 1 amerikansk dollar, nøyaktig samme rate som papirmarken hadde i 1914.^[3]

• (en) Hyperinflation in the Weimar Republic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Germanys 1923 Hyperinflation – A "Private" Affair – Stephen Zarlenga