Huset York var et engelsk fyrstehus og dynasti som nedstammet fra det kongelig huset Plantagenet. Det utgjorde den ene av de to fraksjonene i rosekrigene. Husets navn er hentet fra Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og dets symbol var en hvit rose. Tre av dets medlemmer ble konger av England fra 1461 til 1485. Huset York nedstammet i mannlig linje fra Edmund av Langley, 1. hertug av York (1341–1402), den fjerde overlevende sønnen til Edvard III av England, men representerte også Edvards seniorslekt ved å være i kognatisk (gjennom moren) slekt med Lionel, hertug av Clarence, andre overlevende sønn av Edvard III. Det er basert på disse etterkommerne at de gjorde krav på den engelske tronen.^[1][2] Sammenlignet med huset Lancaster, den andre fraksjonen i rosekrigene, hadde York seniorkravet på Englands trone i henhold til kognatisk primogenitur, men juniorkrav i henhold til agnatisk primogenitur. Kongetiden til dette dynastiet endte med at kong Rikard III av England ble drept i slaget ved Bosworth Field i 1485 (og den siste engelske konge som ble drept på slagmarken).^[3]

Den mannlige slektslinjen døde ut da Edward Plantagenet, 17. jarl av Warwick døde i 1499. De to adelsslektene York og Lancaster ble forent da Elisabeth av York giftet seg med Henrik VII, og huset Tudor kom da til makten.^[4]

Rivaliseringen mellom de to dynastiene har faktisk blitt bevart, i en fredeligere og mer vennskapelig form, som en rivalisering mellom grevskapene Lancashire og Yorkshire.

Konger fra huset York

• Edvard IV, regjerte 1461–1470 og 1471–1483
• Edvard V, utpekt i 1483, men aldri kronet (en av prinsene i Tower of London)
• Richard III, regjerte 1483–1485

Referanser