Ramnulfidene eller Huset Poitiers, var et fransk dynasti som hersket over fyrstedømmet Poitou og hertugdømmet Aquitaine fra 800-tallet og til og med 1100-tallet. Deres maktbase var Poitou. Tidlig på 900-tallet fikk de motstand om dominansen av nordlige Aquitaine og hertugtittelen til det fra Huset Auvergne. I 1032 arvet de hertugdømmet Gascogne og således forente det med Aquitaine. Ved slutten av 1000-tallet var de den dominerende makten i sørvestlige tredjedelen av Frankrike. Grunnleggeren av familien var Ranulf I av Aquitaine som ble greve i 835.

Ramnulfs sønn, Ramnulf II av Aquitaine, krevde tittelen konge av Aquitaine i 888, men tittelen overlevde ham ikke. Gjennom sin sønn utenfor ekteskap, Ebalus av Aquitaine, ble han likevel far til en rekke av hertuger av Aquitaine som kom til å herske sammenhengende fra 927 til 1204, fra Vilhelm III av Aquitaine til Eleonore av Aquitaines død i 1204 og som førte Ramnulfs arv først til kong Ludvig VII av Frankrike og deretter til kong Henrik II av England.

Flere døtre av denne familien oppnådde høy status. Adelheid eller Adelaide av Aquitaine giftet seg med Hugo Capet og var således den første dronningen av Frankrike i denne tiden av direkte capetiansere. Agnes av Poitou giftet seg med Henrik III av Det tysk-romerske rike, og styrte som regent for hennes sønn, den unge Henrik IV. Den meste glansfulle og kjente kvinnen var uten tvil Eleanora av Aquitaine som ved sitt ekteskap med den kommende engelske kongen meislet ut Angevin-riket som kom til å skape så mye splid og krig mellom Frankrike og England.

Ramnulfidene gjorde mye for å oppmuntre kunsten, litteraturen og kirken. Under Vilhelm V, Vilhelm IX og Vilhelm X, ble Aquitaine et senter for kustarter som poesi og sang på morsmålet, trubadur-tradisjonen, med Vilhelm IX, ble født og framelsket her, og idealet om høvisk kjærlighet ble dyrket.