Hupmobile
Bransje		Kjøretøyindustri
Etablert		1909 (Detroit)
Opphørt		1940
Hovedkontor		Detroit
Land		USA
Produkt(er)		bil
Hupmobile 42°22′53″N 83°02′04″V

Hupmobile var et amerikansk bilmerke som ble bygd av Hupp Motor Car Company, fra 1915 Hupp Motor Car Corporation ^[1], mellom 1909 og 1940 i Detroit, USA.

Robert Craig Hupp grunnla selskapet sammen med sin bror Louis. Selskapet ble registrert 8. november 1908^[2]. Deres første bil, model 20, ble vist første gang i februar 1909 på Detroit Auto Show^[2]. Robert C. Hupp var en tidligere ansatt hos Oldsmobile og Ford ^[3]. I 1910 hadde produksjonen kommet opp i over 5000 biler^[4]. Etter uoverensstemmelse med sine aksje-eiere solgte Hupp i 1911 sine aksjer^[5] i Hupp Motor Car Company og etablerte det kortlevde RCH Automobile, og senere Hupp-Yates Electric Car Company.

Hupp Motor Corporation fortsatte å vokse etter at grunnleggeren hadde forlatt selskapet. En ny fabrikk ble oppført i 1924^[6] mens Hupmobile konkurrerte mot Ford og Chevrolet. I 1928 hadde salget kommet opp i 65862 enheter^[7]. For å øke produksjonen ytterligere og ha mulighet til å vokse ble Chandler-Cleveland Motor Corporation (Chandler Motor Car)s fabrikkanlegg overtatt i november 1928. Produksjon av Cleveland hadde opphørt i 1926^[8]. Chandler opphørte i 1929^[9]

Salg og produksjon hadde gått nedover også før den store depresjonen startet i 1930. En strategi for å gjøre Hupmobile til en større og mere kostbar bil startet i 1925 med introduksjonen av en 8-sylindret modell. Dette ble etterfulgt av produksjonsstans for den tradisjonelle 4 sylindrede Hupmobile^[6]. Hupp Motor Corp. siktet seg inn på det mere lukrative luksusmarkedet. De snudde i hovedsak ryggen til sine tidligere kunder.

Dessverre gjorde selskapet den samme feilen som mange andre selskaper i samme pris-segment: det gjorde alt for å få hvert eneste salg. De tilbød mange forskjellige modeller, og med Hupmobiles relativt lave produksjon var resultatet at ingen modell kunne produseres i et stort nok antall til å holde kostnadsnivået lavt nok for å oppnå driftsoverskudd.

Hupp erstattet sin konservative design og gikk til industridesigner Raymond Loewy. I 1932 tegnet han en ny skjermprofil hvor skjermene fulgte forhjulene (kalt "cyclefenders") istedenfor å strekkes bakover, en ny V-formet grill, hellende frontrute og forkrommede hjulkapsler. Men salget fortsatte å falle. I 1934 ble det introdusert en restyling ved navn «Aerodynamic» fra Loewy^[10], samt en lavere priset serie 417-W som brukte et Murray-bygd karosseri, som var et lett modifisert Ford-karosseri^[10].

På tross av disse nyvinninger førte krangling blant aksjeeierne og et forsøk på fiendtlig overtagelse i 1935 til problemer for selskapet^[11]. I 1936 måtte selskapet selge flere fabrikker og andre eiendeler. I 1936 stanset Hupmobile produksjonen^[12]. En ny serie seks- og åttesylindrede modeller var klare for 1938, men da hadde Hupp svært få forhandlere igjen og salget var svært lavt.

Hupp Motor Corp. var desperate etter å få tilbake sin markedsposisjon. I 1938 kjøpte Hupp produksjonsutstyret til Cord 810/812, designet av Gordon Buehrig, fra konkursboet Cord Automobile Company. Hupp håpet å utnytte det flotte Cord designet til en lavere priset og mer normal bakhjulsdrevet bil ved navn ‘’Skylark’’, og at dette ville styrke finansene i selskapet. Flere tusen entusiastiske bestillinger ble gjort, men produksjonsforsinkelser svekket kundenes interesse^[13].

Mangelen på passende produksjonsanlegg fikk Hupp til å inngå en avtale med Graham-Paige, som også hadde problemer, om å dele på Cordformene. Grahams versjon ‘’Hollywood’’ hadde bare noen mindre forskjeller fra Skylark. Bilene ble bygget ved Grahams fabrikk^[14]. Leveranse av Hupmobile Skylark startet i 1939. Dessverre var forsinkelsene så store at de fleste av bestillingene var kansellert. Produksjonen varte kun et par måneder og kun 319^[15] Skylark ble produsert. Hupmobiles produksjon opphørte på sensommeren 1940^[15]. Graham-Paige avsluttet produksjonen kort tid etter at den siste Hupmobil rullet av produksjonslinjen^[15].

Skylarks grill ble senere inspirasjonen til Lincoln Continental-modellene i 1940-årene.

Hupp Motor Car Corporation meldte seg konkurs i oktober 1940. Selskapet ble reorganisert og fortsatte gjennom krigsleveranser, som underleverandør for andre bilprodusenter, og som produsent av diverse husholdningsartikler^[15]. Selskapet ble fra 1. juli 1946 til Hupp Corporation^[16]. Gjennom flere oppkjøp overlevde selskapet helt til 1991, da det ble formelt oppløst etter nok en konkurs^[17].

Ingen importør er kjent 1909-1912. Hupmobile hadde flere importører 1912-1938:

A/S Maritim v/ Ingeniør Alf Nielsen 1912-15^[18]

Lindzén & Robsahm 1915-1924^[19]

Victor Lindzén & Co. A/S 1924-1926^[20]

Scappel & Robsahm 1926-1928^[21]

Ødegaard & Wilsgaard 1929^[22]

Olaf Romdahl A/S 1929-1930^[23]

Bertel O. Steen 1931-1936^[24]

Oluf C. Sundt 1936-1938^[25]

Noen lokale forhandlere er kjent;

Garage-kompagniet A/S, Bergen 1916-?^[26]

Kristiansand: Heistein Automobilforretning 1917 til ca 1925^[27]

Trondheim: A/S Andersen & Co. 1917^[28]

Trondheim: Nordisk Maskin & Automobilcompani A/S 1920^[29]

I 1916 var det registrert 23^[30] Hupmobile-er, i 1921 var det registrert 94^[31] biler, i 1927 var det 221 biler^[31] i Norge. På 1920-tallet var Series R mye brukt som drosje i Oslo.

I 2020 er det kjent 20 Hupmobile i Norge, 5 av disse er importert i nyere tid.

Førstegangsregistreringer for de siste årene er kjent^[32]:

1936: 2 nye, 1 brukt

1937: 1 ny, 4 brukte

1938: 3 nye, 1 brukt

1939: 3 nye, 3 brukte

Deretter opphørte importen.

Produksjonstall^[33] er usikre for noen modeller. NACC hk er kalkulert ytelse.

• 
  1910 Model 20 - 4 sylindre
• 
  1914 Model 32 - 4 sylindre
• 
  1915 Series N Touring Car – 4 sylindre
• 
  1924 Series RRS Special Roadster
• 
  1925 Series R Touring Car – 4 sylindre
• 
  1929 Series M Opera Coupe – 8 sylindre
• 
  1932 Series-I 226 Rumbleseat Coupe
• 
  1941 Skylark – 6 sylindre

Etter at Rupert C. Hupp forlot Hupmobile var han engasjert i flere andre bilfabrikker^[34]. Ingen eksisterte mer enn en kort tid.

RCH

Hupp-Yeats

Monarch

Emerson

Emil A. Nelson tegnet Hupmobiles første modell 20 i 1908. Han forlot Hupmobile i 1913 og grunnla sitt eget bilmerke^[35].

Nelson

In a Hupmobile for Two^[36] var en slager skrevet i 1910 av Russell Alexander (musikk) og James Brady (tekst^[37]).

Virgil Nosegay and the Hupmobile av Paul Biegel (nederlandsk originaltittel Virgilius van Tuil en de rijke oom uit Zweden) er en barnebok om dvergen Virgil som reiser ut i verden i en Hupmobile.

En 1911 Hupmobile 20-D 5-seter touring var den tredje bilen i historien som fullførte en tur rundt hele kloden. Turen varte fra 3. november 1910 til 25. januar 1912, og kjørt distanse var 47 777 miles^[38]. Bilen, kalt "Little Corporal", eies i dag av Crawford Auto Aviation Museum i Cleveland, Ohio^[39]. Første tur jorden rundt ble kjørt av Charles Jasper Gidden fra juli 1904 til juli 1905 i en Napier. Glidden kjørte ca 25 000 miles^[40]. Annen tur jorden rundt ble kjørt fra 17. juli 1909 til 17. august 1910 av Harriet White Fischer i en Locomobile. Imidlertid kjørte hun en annen og kortere distanse enn Hupmobile på ca 20 000 miles^[41].

Bøker

• Bertheau, Øistein: Biler i Norge 1920-1940 (From Detroit with love), eget forlag, 1981 ISBN 82-990730-0-6
• Bertheau, Øistein: Amerikanske biler 1930-1942, eget forlag, 1982 ISBN 82-900-730-1-4 (oversettelse fra Sedgwick, Michael : Cars of the 1930s, B. T. Batsford Ltd, 1970, kapitlet om amerikanske biler. Bertheau har inkludert en del norske bilder og opplysninger om norske forhold).
• Cuthbert, Bill: The Hupmobile Story From Beginning To End, M.T. Publishing Company, Inc, 2004 ISBN 1-932439-13-7
• Dluhy, Robert D.: American Automobiles of the Brass Era. Essential Specifications of 4,000+ Gasoline Powered Passenger Cars, 1906–1915, with a Statistical and Historical Overview, McFarland 2013, ISBN 978-0-7864-7136-2* Ward, James A.: Three Men in a Hupp, Around the World by Automobile 1910-1912, Stanford University Press, 2003 ISBN 978-08-04734-60-8
• Georgany, Nick: The Beaulieu Encyclopædia of the Automobile, The Stationary Office, 2000 ISBN 0 11 702319 1
• Hudson, Duncan C.: Hupmobile. Motor car in Australia.
• Kimes, Beverly Rae/Clark jr, Henry Austin: Standard Catalog of American Cars 1805-1942, Krause Publications Inc, 1985 ISBN 0-87341-045-9

Artkler

• Brierley, Brooks T.: Hupmobile Ascending. Hupmobile in the 1920s i Hemmings Classic Car, september 2011, sider 50-55
• Godshall, Jeffrey I.: Hupmobile: Always a Good Car i Automobile Quarterly vol 16 nr 1, 1978 ISSN 0005-1438
• Covello, Mike: 1934-35 Aerodynamic Hupmobile i Automobile Quarterly vol 39 nr 3, 1999 ISSN 0005-1438
• Hupp Herald, medlemsblad til Hupmobile Club Inc, Elkhart, Indiana, USA. Grunnlagt 1970 [1] Arkivert 27. januar 2020 hos Wayback Machine..

• (en) Hupp Motor Car Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Hupmobile Club, USA Hjemmeside [2]
• The Hupmobile Club, USA på Facebook [3]
• The Hupmobile Register, Australia & New Zealand Hjemmeside [4]
• Bilde i Digitaltmuseum