Et hjemmevern er en militær organisasjon spesialisert for lokalt forsvar. Hjemmevern kan være organisert som en egen forsvarsgren (som det norske Heimevernet) eller integrert som del av andre forsvarsgrener.

Hjemmevernsstyrker

• Norske Heimevernet ble stiftet i 1945 og har rundt 40 000 soldater.
• Svenska hemvärnet ble stiftet i 1940 og har rundt 22 000^[1] soldater.
• Danske Hjemmeværnet ble stiftet i 1945 og har rundt 16 000 aktive soldater og 30 000 i reserve.
• Finske hjemmevernet, Suojeluskunta-Skyddskåren, var operative mellom 1917–1947 og hadde 111 000 medlemmer i 1938. Systemet er under gjenoppbygging som Maakuntajoukot-Landskapstrupperna og skal være aktivt fra 2010.
• Estiske hjemmevernet Kaitseliit var aktivt fra 1918–1940 og ble gjenopprettet i 1990, og har rundt 8 000 soldater.
• Latviske hjemmevernet Zemessardze var aktivt mellom 1918–1940 og ble gjenopprettet i 1990, og har rundt 11 000 soldater.
• Litauiske hjemmevernet Litauens skytterforbund var aktivt mellom 1918–1940 og ble gjenopprettet i 1990 og har rundt 5 000 soldater.
• Kanadiske hjemmevernet Canadian Rangers ble opprettet i 1947 med rundt 4 000 soldater i Canadas nordområder.
• Maltesiska hjemmevernet Emergency Volunteers Reserve Force (EVRF).
• Britiske hjemmevernet Home Guard var aktivt mellom 1940–1945, med som mest 1,8 millioner soldater. Home Service Force var aktivt mellom 1982–1992.
• Irske hjememvernet Local Defence Force/Fórsa Cosanta Áitiúil (FCA) var aktivt 1941–1947 med på høyden 103 000 soldater.
• Hjemmevernet i USA State Defense Forces (også kjent som State Guards, State Military Reserves eller State Militias) er aktive i 25 av landets delstater.
• Hjemmevernet i Øst-Tyskland Kampfgruppen var aktive 1952–1990, med 210 000 soldater i tre klasser: motoriserte stridende avdelinger, sikringsavdelinger og reserver.

Se også

• Milits
• Gerilja

Referanser