Heterostyli betyr at samme planteart har to eller flere forskjellige oppbygginger av formeringsorganene i blomsten. To eller tre former vil finnes i samme populasjon, hvert individ har samme form på blomstene. Det er da enten lang griffel og korte pollenbærere, eller motsatt. Heterostyli kommer av gresk hetero-, forskjellig og stylos, griffel.

Heterostyli med to forskjellige former, distyli, fins hos noen få plantefamilier, for eksempel nøkleblomfamilien der 91 % av artene har dette. Tre forskjellige former, tristyli, fins i gjøkesyrefamilien og hos kattehale, der er det en mellomform der formeringsorganene har mellomlengde. Planter som ikke har denne egenskapen kalles homostyle.

Virkningen av dette er at kryssbestøvning vil skje oftere, og at selvbestøving skjer sjeldnere. Charles Darwin gjorde en berømt undersøkelse av heterostyli hos nøkleblomslekten i The Different Forms of Flowers (1877).

• John Richards: Primula, B. T. Batesford Ltd, 1993