Hessen
| Hessen | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | |||||||
| |||||||
| Land |  Tyskland | ||||||
| Status | Delstat | ||||||
| Grunnlagt | 19. september 1945 | ||||||
| Oppkalt etter | Chattere | ||||||
| Hovedstad | Wiesbaden | ||||||
| Styreform – Regjeringssjef | Republikk Boris Rhein (CDU) | ||||||
| Areal | 21 100 km² | ||||||
| Befolkning | 6 420 729 (2023) | ||||||
| Bef.tetthet | 304,3 innb./km² | ||||||
| Høyde o.h. | 264 meter | ||||||
| Offisielle språk | Tysk | ||||||
| Nettside | hessen | ||||||
 Hessen 50°36′29″N 9°01′42″Ø | |||||||
Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Boris Rhein (CDU).
Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.
Historie
[rediger | rediger kilde]I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247–64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt.
Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre.
Hessen-Kassel ble kalt et kurfystedømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau.
Landsgrevskapet Hessen-Darmstadt ble til storhertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet.
Etter første verdenskrig ble storhertugdømmet Hessen en folkestat (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den prøyssiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 224,98 mrd EUR | 2010 | |
| Arbeidsløshet | 5,8% | 2011 | |
| Inntekt per ansatt | 37.101 EUR | 2010 |
Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.
Rettsvesen
[rediger | rediger kilde]Hessen var den siste av de tyske delstatene som fremdeles hadde dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne ble imidlertid ikke praktisert, da forbundsrepublikken Tysklands grunnlov i praksis har forbudt dødsstraff i hele landet siden 1949 gjennom artikkel 102. I 2018 ble statens grunnlov ble det avholdt en folkeavstemning der 83% stemte for å fjerne dødsstraff fra grunnloven.[1]
Demografi
[rediger | rediger kilde]Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike.
Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz.
Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk.
Administrasjon
[rediger | rediger kilde]Hessen er inndelt i tre distrikter (Regierungsbezirke): Kassel, Gießen og Darmstadt. De består av tilsammen 21 Landkreise og fem uavhengige byer som ikke tilhører noen Landkreis (med kjennetegn):
| Regierungsbezirk Darmstadt | Regierungsbezirk Gießen | Regierungsbezirk Kassel |
|---|---|---|
|
|
|
Frankfurt am Main var tidligere riksby.
Ministerpresidenter
[rediger | rediger kilde]- 1945: Ludwig Bergsträsser
- 1945–1946: Karl Geiler
- 1946–1950: Christian Stock (SPD)
- 1950–1969: Georg-August Zinn (SPD)
- 1969–1976: Albert Osswald (SPD)
- 1976–1987: Holger Börner (SPD)
- 1987–1991: Walter Wallmann (CDU)
- 1991–1999: Hans Eichel (SPD)
- 1999–2010: Roland Koch (CDU)
- 2010–2022: Volker Bouffier (CDU)
- 2022–: Boris Rhein (CDU)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Death penalty: German state Hesse scraps death penalty anomaly» (engelsk). 2. november 2018. Besøkt 2. juni 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Hesse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hessen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
 | ||
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
