For informasjon om tittelen i moderne tid, se Hertugdømmet Lancaster.

Hertug av Lancaster var en tittel i Englands høyadel på 1300-tallet og tidlig på 1400-tallet. I alt har det vært tre opprettelser av hertugdømmet Lancaster. Tittelen ble opprettet for Henry av Grosmont (ca. 1306–1361, som var oldebarn av Henrik III av England. Før han fikk tittelen den 6. mars 1351 var han den fjerde jarl av Lancaster. He døde i 1361 og adelsrangen utgikk

Henrys datter Blanche giftet seg med John av Gaunt, sønn av Edvard III, og 13. november 1362 ble tittelen gjenopprettet for ham. Da John døde 4. februar 1399 gikk tittelen til hans sønn Henry Bolingbroke, som samme år tilranet seg tronen fra Rikard II og ble kong Henrik IV. 10. november 1399 gav han Harry av Monmouth tittelen, den eldste sønnen av den nye kongen, og tittelen ble da gjenopprettet for tredje gang. I 1413 ble han konge som Henrik V av England, og hertugdømmet og tittelen underlagt kronen, og den har forblitt der siden. Hertugdømmet Lancaster er ett av bare to hertugdømmer i dagens Storbritannia.

Hertugdømmet Lancaster fortsetter å eksistere som en adskilt enhet fra kronens land og skaper således inntekter for den britiske monarken.

Det er skikk og bruk at formelle middager i det historiske grevskapet Lancashire og Lancashire-regimentet i militæret^[1] retter den kongelige skål til kronen som «Til dronningen, hertug av Lancaster».^[2] I tillegge var det i Lancaster svært vanlig så sent som den andre halvpart av 1900-tallet å høre nasjonalsangen sunget med følgende tekst: «God save our gracious Queen, long live our noble Duke,» men dette er en tradisjon som ikke har konstitusjonell fullmakt, og den britiske monarken er ikke i lovverket så stillet med noen offisiell kapasitet, og er kun et tegn på lokal lojalitet i Lancashire.

• «Welcome to the future Duke of Lancaster», Lancaster University
• «The Duke of Lancaster» Arkivert 10. januar 2016 hos Wayback Machine., om skipet