Herbicid eller ugressmiddel er et pesticid, som dreper eller hemmer veksten hos planter. Derfor brukes det i bekjempelsen av ugress, dvs. uønskede planter. "Selektive ugressmidler" dreper bestemte grupper av planter, mens de skåner de dyrkede planter. Noen av disse midler virker ved at de griper inn i ugressets vekst, og de er ofte plantehormoner. Ugressmidler som brukes til å rydde et område for all vegetasjon, er bredtvirkende og dreper alle planter som kommer i berøring med midlet.

Ugressmidler brukes i vidt omfang innenfor landbruk og i hager og landskapspleie. Dessuten brukes de ved vedlikehold av veier og jernbaner og i små mengder av skogbruket, på beitearealer og i pleien av fredede områder. Visse planter som f.eks. Alminnelig Valnøtt produserer naturlige ugressmidler.

Miljødepartementet utgir en liste over tillatte bekjempelsesmidler, herunder også ugressmidler.

(latinsk herba — grass og caedo — å drepe) 

• 2,4-D, et bredspektret herbicid i fenoksygruppen brukt på plen og i ikke-grusig åkerproduksjon. Nå vanligvis brukt i en blanding med andre herbicider som virker som synergister, det er verdens mest brukte herbicid, tredje mest vanlig brukte i USA. Det er et eksempel på syntetisk auxin (plantehormon).
• atrazin, et triazin herbicid brukt i mais og sorghum for kontroll av bredspektret ugress og gress. Fremdeles brukt på grunn av lav kostnad og fordi det virker som synergist når brukt med andre herbicider, det er en fotosystem II inhibitor.
• kopyralid er et bredspektret herbicid i pyridingruppen, brukt vesentlig på plen, rangeland og for kontroll av noxious tistler. Notoriskt for dets evne til å overleve i kompost. Det er et annet eksempel på syntetisk auxin.
• dicamba, en resistent bredspektret herbicid aktiv i jorda, brukt på plen og maisåkre. Det er et annet eksempel på syntetisk auxin.
• Glyfosat er et systemisk ikke-selektivt middel (dvs. at det dreper alle typer planter) som blant annet brukes i stedet for pløying og for ugressbekjempelse i vekster som er genetisk endret slik at de motstår effekten av midlet. Dette er et eksempel på en EPSPS-hemmer.
• Imazapyr, er et ikke-selektivt herbicid brukt for kontroll over mange ugress som blant annet terrestrisk årlige og perennial gressarter og broadleaved (bredbladde?) urter, trearter og riparian og emergent akvatiske arter.
• Imazapic, er et selektivt herbicid for både pre- og post-emergent kontroll av enkelte årlige og perennial gressarter og enkelte bredspektrede ugressarter. Imazapic dreper planter ved å hemme produksjonen av forgrenede aminosyrer (valin, leucin og isoleucin), som er nødvendige for proteinsyntese og cellevekst.
• Linuron, er et non-selektivt herbicid brukt for kontroll av gressarter og bredspektrede ugressarter. Det virker ved å hindre fotosyntese.
• metoalachlor, et pre-emergent herbicid vanlig brukt for kontroll av årlige gressarter i mais og sorghum; det har erstattet atrazin for disse bruksområder.
• Paraquat, et ikke-selektivt kontakt-herbicid brukt for no-till burndown og i luft-til-bakke angrep på marijuana og coca beplantninger. Mer akutt giftig for mennesker enn noe annet herbicid i vanlig kommersiell bruk.
• picloram, et pyridin herbicid vesentlig brukt for å kontrollere uønskede trær i beitemark og hjørner av jorder. Det er et annet syntetisk auxin.
• Triclopyr

• Plantevernguiden
• Miljøstyrelsens liste over godkjente bekjempelsesmidler for 2006